Tors Tek og IT Blogg

Licensed from: Larisa Fedotova / yayimages.com

Først sendte man brev til hverandre på papir, og det tok lang tid. Så kom telegrafen, men man måtte gå til telegrafstasjonen, og mottakende telegrafstasjon måtte finne mottakeren for å få overlevert telegrammet. Så kom fasttelefonen, men den fungerte bare hjemme. Til slutt kom mobiltelefonen, det perfekte kommunikasjonsverktøyet, som du kan ta med deg over alt og som fungerer over alt! (Gitt at du har dekning og batteri….)

Men den gamle fasttelefonen, hvordan fungerte (fungerer) den faktisk? Hvordan kommer du i kontakt med riktig telefon, dvs. telefonen til den du skal snakke med? I dette blogginnlegget skal jeg prøve å forklare hvordan en fasttelefon gjør dette.

Den enkleste formen for telefon er to telefonapparater koblet sammen med en ledning. Dette fungerer helt greit, du får alltid tak i riktig person. Brodern min fikk tak i to gamle sveivetelefoner, strakk en kabel fra sitt soverom til kammeraten sitt soverom, og vipps så hadde de gratis telefonforbindelse dag og natt.

Licensed from: moodboard / yayimages.com

Men det å strekke en kabel til alle du kunne tenke deg å snakke med blir noe tungvint. Derfor oppfant man telefonsentralen! Telefonsentralen var en genial oppfinnelse! Den fungerer slik:

• Folk i Bergen og Oslo ønsker å snakke sammen ved hjelp av fasttelefon
• Man er avhengig av en ubrutt fysisk linje mellom de to telefonene som skal snakke sammen
• Det er ikke hensiktsmessig å strekke fysiske linjer mellom alle som bor i Bergen og alle som bor i Oslo.
• Man strekker en fysisk linje mellom Bergen og Oslo, denne linjen kobles til en telefonsentral begge steder
• I Bergen og Oslo kobles alle som har telefon til sin telefonsentral
• I telefonsentralen sitter det en sentralborddame, når noen i Bergen vil ringe noen i Oslo kontakter de sentralborddamen i Bergen og sier nummeret til den de vil snakke med i Oslo. Sentralborddamen i Bergen tar så kontakt med sentralborddamen i Oslo. Så kobler sentralborddamen i Bergen personen i Bergen sin telefon til telefonlinjen mellom Bergen og Oslo, og sentralborddamen i Oslo gjør det samme der for personen i Oslo. Da har man skapt en fysisk linje fra en telefon i Bergen til en telefon i Oslo, og en samtale kan gjennomføres
• Dette er en meget kostnadseffektiv metode for å skape et fungerende telefonisystem, mye billigere enn å skulle koble sammen alle telefonene i Norge direkte. Alle i Bergen vil jo ikke snakke med noe i Oslo samtidig!
• Man kan også lage flere kjeder av telefonsentraler, siden man oftere vil snakke med personer i nærmiljøet enn langt vekke. For eksempel kan det være hundre lokale telefonsentraler for lokale samtaler, og en rikstelefonsentral for samtaler til andre regioner. For å ringe Oslo da vil den lokale sentralen kolbe seg til rikstelefonsentralen, som så kobler seg til rikstelefonsentralen i Oslo, osv. Og etter hver som behovet økte ville man strekke flere og flere linjer mellom regionene.

Licensed from: michaklootwijk / yayimages.com

Det ble etter hvert veldig mange sentraler, og veldig mange sentralborddamer, trolig tusenvis på det meste. men så kom automatsentralene og erstattet både telefonsentralene og sentralborddamene, først mekaniske automatsentraler, og etter hvert elektroniske og digitale automatsentraler.

Den siste telefonsentralen skal ha blitt automatisert i 1985, men jeg vet at rikstelefonen i Bergen fortsatt var i funksjon i 1988. Men nå er det slutt på både sentralborddamer og manuelle telefonsentraler (http://www.omnia.ie/index.php?navigation_function=2&navigation_item=%2F2022608%2FHH_0412_07175&repid=1).

#Teknologi #Telefon #Fasttelefon #Telefonsentral #Sentralborddamer

 

Licensed from: galdzer / yayimages.com

Hvis du studerer månen vår vil du oppdag at den alltid ser lik ut! (Bortsett fra av den vokser og minker og blir rød!) Månen har det man kaller bundet rotasjon, noe som betyr at over tid har gravitasjonskreftene til jorden og månen påvirket de to himmellegemene slik at månens og jordens rotasjon nå er synkronisert, slik at månen alltid viser den samme siden mot jorden.

Dette gjør at vi aldri (fra jorden) kan se baksiden av månen, noe som har resultert i at månens bakside kalles månens mørke side, på tross av at den får minst like mye sol som forsiden. Vi fikk først se månens bakside da den sovjetiske romsonden Luna 3 fotograferte baksiden og sende bildene tilbake til jorden. Dessverre viste bildene ingen hemmelige nazist eller romvesen månebaser på baksiden, til stor skuffelse for de som trodde (tror?) på de mange konspirasjonsteorier som påsto at slike baser fantes.

Bundet rotasjon mellom planeter og måner er rimelig vanlig, og også mellom stjerne og planeter, og mellom stjerner for eksempel i binærsystemer. (Binærsystemer: solsystem som har 2 stjerner/soler).

Men hvorfor øker og minker månen hele tiden? Personlig trodde jeg lenge at årsaken var at jordens skygge falt på månen og gav og månefasene. Men plutselig hørte jeg om måneformørkelser forårsaket av jordas skygge, og dette var noe som skjedde altfor sjelden til å ha noe med månefasene å gjøre. I tillegg blir ikke  månen borte under en måneformørkelse, den får bare en mye mer rødlig farge. Årsaken til den røde fargen månen får under en måneformørkelse er sollys som treffer månen etter å ha reist gjennom jordens atmosfære. Siden det bare er lys med lang bølgelengde (rødt lys) som slipper gjennom atmosfæren på denne måten ser månen rød ut under en måneformørkelse.

Fant ut etter hvert at årsaken til månefasene, dvs. at månen minker og øker, er at månen har bundet rotasjon med jorden, og alltid viser samme side mot jorden, men denne siden er ikke alltid 100 % opplyst! Når denne siden er 100 % opplyst har vi en fullmåne, og når den er 0 % opplyst sier vi at det ikke er noen måne. Det som skjer er at når månen går i bane rundt jorda så vil den siden av månen som venter mot jorda få 0 % lys når månen er mellom jorda og sola. Lyset fra månen er jo bare reflektert sollys, og når månen er mellom jorda og sola er det månen sin bakside, som vi aldri ser fra jorda, som er opplyst. Når jorda er mellom sola og månen er forsiden av månen 100 % opplyst, den siden vi alltid ser. Når månen sin bane rundt jorda tar månen fra å være mellom sola og jorda til bak jorda i forhold til sola, får vi månefasene, siden månen forside (den som vi ser) går fra å være 0 % opplyst av sola til å bli 100 % opplyst, og så tilbake til å være 0 % opplyst når en bane rundt jorde er fullført. (Se her for en bedre forklaring.)

Supermåne er et annet begrep som plutselig ble populært Når vi har en supermåne så ser fullmånen større ut enn vanlig (cirka 14 % større og 30 % mer lyssterk), men. det er den faktisk ikke, den er bare noe nærmere jorda enn den vanligvis er, og ser derfor større ut. Og det er ikke noe skummelt med at månen er nærmere jorda enn normalt. Det er bare månenes bane rundt jorda som ikke er helt sirkulær, noe som medfører at månen av og til er nærmere jorda enn normalt. Supermåner er ikke så veldig uvanlige heller, det er vanligvis 3 eller 4 supermåner hvert år.

Håper dere lærte noe om månens bakside/mørke side, måneformørkelser, supermåner og månefaser!

Licensed from: adrenalina / yayimages.com

#Måne #Månen #Fullmåne #Nymåne #Mørkside #Månensmøreside #Månefaser #Måneformørkelse %Blodmåne #Rødmåne #Supermåne #Teknologi
 

 

 

Licensed from: HomeStead Digital / yayimages.com

Se på dette blogg innlegget for å se hvordan bedre batteriteknologi kan hjelpe oss til å utnytte solenergien bedre. I dette blogginnlegget skal vi tenke større! Mye større! GIGANTISK!

Hovedproblemer er at sola stråler ut energien sin i alle retning, og vi kan bare utnytte den energien som treffer jorda på dagsiden, i hvertfall så lenge vi oppholder oss nede på jorda! Skal vi utnytte mer av solenergien må vi opp fra planeten! Første steg vil være å samle inn sol energi ved å plasser satellitter som går i baner rundt jorda slik at de blir belyst av sola 24/7 og samler inn solenergien og sender den ned til planeten, eller til andre satellitter, månebaser og romstasjoner/romskip som trenger energi. (Vi antar at problemet med å overføre energien risikofritt kan løses!)

Dette vil la oss utnytte mer av solenergien, men vi tenker fortsatt for smått! Teoretisk kunne vi bygget solsellesatelitter rundt hele sola for å fange opp all solenergien som sola produserer, men dette er trolig mer energi enn vi vil få brukt for når vi bare bor på jorda og muligens på månen/mars. For å kunne utnytte all solenergien må vi også ha behov for all denne energien, og da må vi ha mer plass!

Hvis vi hadde hatt 2 jordkloder ville vi kunne ha brukt dobbelt så mye av solenergien, med 4 jordkloder 4 ganger så mye energi! En smarting ved navn Freeman Dyson tok dette til den ekstreme konklusjonen. Man bygger et skall i jordbane rundt hele sola! Da kan menneskene bo på innsiden av dette skallet og utnytte 100 % av solenergien!

Dette kalles en Dyson Sphere, og har noen ørsmå problem relatert til det å leve på en slik konstruksjon, men det ville gitt oss 550 millioner ganger arealet på jorden til å utfolde oss på!

Hovedproblemer med en Dyson Sphere er at selv om vi kunne bygge et slikt skall, et byggeprosjekt som er verre enn å bygge en dødsstjerne, så vil det ikke være noen gravitasjon på innsiden av skallet som vil holde oss, luften, hunder og katter og alt annet fast til skallet, vi ville alle bare forsvinne ut i verdensrommet sakte men sikkert….

Hvis vi kunne lage gravitasjonsgeneratorer kunne vi brukt slike for å holde oss m.m. fast på innsiden av skallet, men det har vi jo ikke. Den eneste metoden vi har for å lage gravitasjon er gjennom akselerasjon eller sentrifugalkraft. Vi kan ikke akselerere skallet for å lage gravitasjon, men vi kan rotere det dermed få sentrifugalkraft som vil fungere som gravitasjonskraft for vårt formål!

Dessverre vil dette bare gi oss simulert gravitasjon i et «smalt» belte rundt sola, så mesteparten av skallet rundt sola vil være bortkastet! En mer rasjonell(?) måte å gjøre dette på er å bygge en ring rundt sola i jordbaneavstand fra sola, og så rotere denne rundt sola for gravitasjon gjennom sentrifugalkraft, og bygge vegger langs kanten for å sørge for at lufta m.m. ikke forsvinner ut over kanten. Her kan jeg anbefale Ringworld, en novelle av Larry Niven som hander om en ekspedisjon som reiser til en slik konstruksjon rundt et annet solsystem.

Se ellers her for informasjon om problemer relatert til å bygge og bo på en ringworld.

#Teknologi #Dysonsphere #Ringworld #Solenergi #Solseller

 

Licensed from: croreja / yayimages.com

Hvilken energikrise spør du deg kanskje? Vel, her i Norge har vi ikke akkurat noen energikrise, siden vi har rimelig og grønn kraft (vannkraft), men andre steder i verden er kraften dyr, og produksjonsmetodene er sterkt forurensende. Så for mange mennesker på jorda så er det en energikrise, og forurensingen er også en krise.

Men stikk i strid med hva man skulle tro er det ikke mangel på ren og billig energi i verden i dag. Fusjonsenergi er det mer enn nok av, det sørger den store og lysende fusjonsreaktoren som kalles sola for! Den produserer masse energi, utrolig mye mer enn vi har brukt for eller klarer å bruke. Og sola vil fortsette å gjøre dette i milliarder av år!

Hovedproblemet vårt er at vi ikke klarer å utnytte (dvs. lagre og bruke) all den energien fra sola som kommer til jorda! Merk dette! Det er lagringen som er problemer, sammen med transporten av energien! Vi har nemlig god tilgjengelig teknologi for å fange solenergien, dagens solselleteknologi og lignende fungerer utmerket for å omgjøre solenergien til elektrisitet, men etter å ha gjort dette får vi 2 problemer:

1. Siden vi ikke har effektive metoder for å lagre strømmen må den brukes med en gang den blir produsert.
2. Det er enklest å produsere strømmen der det er mye sol, for eksempel i Sahara, men de som trenger strømmen bor som regel langt vekke fra slike solrike ørkenområder. (Ideelt skulle vi produsert strømmen ute i verdensrommet der vi kunne bygget solseller som får sol 24/7, og ikke bare om dagen, men da blir transportproblemet enda større, hvordan få strømmen trygt fra verdensrommet og ned på jorda?)

Hvis vi hadde hatt en effektiv metode for å lagre energi, dvs. bedre batterier, så kunne vi bygget enorme solsellegårder i ørkenene, lagret energien i batterier og så fraktet batteriene fra energigårdene til dit energien trengs.

Dette kunne fungert slik at oppladede batterier fraktes på lastebiler, tog eller båt fra der energien lages til der det er behov for den. Vi kunne tenke oss tankskip som er bygget om til enorme batterier, og som lades opp fra energigårdene og så seiler dit det er behov for energi!

Derfor er det meget spennende at fokuset på elektriske biler gjør at det nå fokuseres kraftig på utvikling av nye og bedre batterier. Denne utviklingen vi forhåpentligvis hjelpe til med å bedre tilgangen til både billig og renere energi.

Men dette kan ta tid! På kort sikt kan kanskje bare litt bedre og billigere batteriteknologi hjelpe oss forbrukere med å få ned energiutgiftene våre. Siden vi i dag ikke enkelt kan lagre energien, så medfører dette at energi må produseres i det øyeblikket den trengs, noe som gir en enorm belasting av strømnettet når alle skal bruke strøm samtidig, noe som også gjør strømmen veldig dyr i disse periodene. Hvis batteriene blir så billige at alle hus kan ha et relativt stort batteri i kjelleren, så ville vi kunne avhjelpe dette problemet. Da kunne vi ladet batteriet vårt med «gratis» sol og vind energi når dette er tilgjengelig, og med strøm fra energileverandørene i perioder når strømmen er billig (som regel om natta). Så kan man ha en datamaskin som styrer når og hvordan batteriet skal lades, og hvor strømmen man bruker i huset skal hentes fra, alt etter hva som blir billigst. Da vil forbrukerne spare penger og energileverandørene også, da de ikke trenger å dimensjonere strømnettet for ekstrem topper innen strømforbruket.

POWER 2 THE PEOPLE!  🙂

Licensed from: drizzd / yayimages.com

#Teknologi #Batteri #Solseller #Energi #Vindkraft #Støm #Energikrise #Fusjonsenergi #Fusjon
 

Licensed from: gutarphotoghaphy / yayimages.com

Tross dystre spådommer i tidligere bloggpost har familien gått til anskaffelse av en ny bensinbil. Det ble lagt ned veto mot dieselbil, og mulige batteri og hybridbiler ble ikke vurdert som hensiktsmessige (for små bagasjerom). Men siden det var gått 9 år siden siste nybilkjøp så kom den nye bilen med en god del nye og flotte tekniske finesser som var ukjente for meg!

Den tekniske finessen jeg skal omtale her er løsningene Carplay (for iPhone brukere) og Android Auto (for Android brukere).

Det som er skjedd i løpet av de siste 9 årene er at bilprodusentene har innsett at det å integrere avanserte løsninger for underholdning, telefoni og veivisning (GPS) i bilene er bortkastet! I dag har (trolig) alle som har råd til en nyere bli også en mobiltelefon, som kunden allerede bruket til underholdning og veivisning. Så det bilprodusentene har gjort er å lage løsninger for å integrere sjåførens mobiltelefon med bilen, og så bruke den eksisterende funksjonaliteten i mobiltelefonene for disse funksjonene.  

Dette betyr at sjåføren får tilgang til underholdning, håndfri telefoni og kart/veivisningstjenester gjennom et grensesnitt han allerede kjenner, sin mobiltelefon, og billeverandørene spare penger siden de slipper å bygge dette inn i bilene sine. En vinn vinn situasjon for begge parter!

Selvfølgelig kan ikke sjåføren få tilgang til all funksjonaliteten i mobiltelefonen, det ville bli veldig trafikkfarlig om sjåføren skulle kunne se på filmer eller bilder mens han kjører, så det er bare funksjonalitet som kan betraktes som trygg i trafikken som blir tilgjengeliggjort, og den tilgjengeliggjorte funksjonaliteten må også kunne talestyres.  

Når jeg kobler min iPhone til den nye bilen min (via kabel) er det denne funksjonaliteten jeg får tilgang til:

• Håndfri telefoni
• Musikk fra bibliotek på mobiltelefonen eller gjennom strømmetjeneste
• Podcaster
• Lydbøker
• Karttjenester/veivisningstjenester
• SMS (får lest opp innkomne SMSer og kan diktere svar.)

Har nå brukt denne funksjonaliteten i noen måneder i den nye bilen, og dette har fungert rimelig greit. (Det har riktignok vært noen episoder der bilen og mobiltelefonen ikke har klart å snakke sammen helt greit, og en episode der mobiltelefonen måtte få en hard restart, men ikke så mye at dette har vært et problem.)

Det som kunne vært greit var faktisk en tettere integrasjon, slik at man kan få Siri til å gjøre mer for deg, for eksempel regulere volumet når du hører på musikk, eller slå på vindusviskerne. Antar slik funksjonalitet kommer etter hvert.

Det er også flott når denne funksjonaliteten kommer i leiebiler, slik at man slipper å fikle med en ukjent GPS løsning når man i en leiebil skal navigere ut av eller inn i europeiske storbyer.

Det som har vært et lite problem er Siri sin evne til å forstå gatenavn når hun snakker norsk, samt titler på engelske sanger! Dette har medfør forslag fra Siri om å kjøre til en del rare steder som jeg slettes ikke hadde planlagt å kjøre til, og jeg har fått hørt en del rar musikk når Siri misforstår hvilken sang jeg ber henne spille. Da vi kjørte i England i en leiebil med en slik løsning i  sommer var det veldig morsomt når norske Siri skulle uttale engelske gatenavn! Det burde virkelig bli enklere å bytte hvilket språk Siri skal snakke!

For en del år siden husker jeg at jeg foreslo for en del kollegaer at siden mobiltelefonene får kraftigere og kraftigere datamaskiner i seg, så ville muligens fremtidens kontorløsning bestå bare av skjerm og tastatur og tilkoblingsutstyr for mobiltelefon, slik at mobilen blir din personlige datamaskin som du bruker både privat og på jobben. Mobiltelefonene er nå blitt så kraftige at dette ikke er urealistisk, i hvert fall om du ikke jobber med oppgaver som krever spesielt mye datakraft. Dette vil også være besparende siden man vil slipper å kjøpe datamaskiner til de ansatte. Kanskje dette er fremtiden?

(PS: Hører at bilprodusenter begynner å installere personlige assistenter som Google Assistant m.f. i nye biler. Skal bli spennende å se hvordan dette vil påvirke hvordan vi styrer bilene våre. Hvordan vil dette fungere sammen med løsninger som Carplay? Må jeg vente i 9 år til neste nybilkjøp for å få avklart dette?)

#nybil #bensin #bensinbil #siri #carplay #androidauto #GPS #kart #teknologi #mobiltelefon

Licensed from: valeo5 / yayimages.com

 

Hva gjør vi som ble opplært til å skrive på papir når alt digitaliseres?

Licensed from: Koufax73 / yayimages.com

Jeg har bak meg cirka 17 års skolegang, og i alle disse årene ble alt av notater og sikkert 99 % av alle oppgaver produsert med penn og papir. Dette er en ganske kraftig indoktrinering, eller noen vil kanskje si hjernevasking. Uansett så er resultatet at jeg fungere best med en penn og en notatblokk laget av papir når jeg skal ta notater, eller gjøre noe av det mer kreative slaget. (Design arbeid m.m.) Jeg har prøvd å ta notater digitalt de siste 15 årene, men ikke noe har fungert. Første forsøk var tidlig på totusentallet, da jeg prøvde å bruke en PDA (Personal Data Assistant, for de som er født etter 1990), for å ta en del notater i en ny skolesituasjon. Denne ble raskt lagt bort og erstattet med en god gammeldags skoledagbok på papir. (En Pusur skoledagbok, om noen er interessert :)) Brukergrensesnittet til PDAen var rett og slett for vanskelig å bruke og for treigt. Jeg har også prøvd å ta notater på PC, men tastaturbruk er ganske fjernt fra penn og papir, og fungerer dårlig for kreativ skribling. Da de første nettbrettene kom på markedet trodde jeg endelig at tiden var kommet for digitalisering av notat skriving m.m. Her kunne man jo skrive inn notatene for hånd, med en slags penn, inn i et digitalt verktøy. Kreative skriblerier burde det jo også være gode muligheter for. Dessverre fungerte dette heller ikke for meg. Nettbrett er ikke designet for å bli brukt med håndskrift, og de ble for glatte. De passet ikke for meg. Dette resulterte i at jeg har minst en liten skog på samvittigheten, da jeg i en 20+ årlig yrkeskarriære alltid har gjort min notater i notatblokker av papir. Og det har blitt en del av disse oppgjennom årene….

Men nå er det håp! I 2017 kom et nytt og spennende produkt på markedet! En digital notatblokk utviklet nettopp for oss som har vokst opp med penn og papir, og er sterkt preget av dette!

Dette vidunderet heter reMarkable, og er noe så spennende som et norsk crowdfunded teknologiprosjekt! reMarkable er utviklet med ett mål for øye, nemlig at opplevelsen av å skrive og skrible på en reMarkable skal være som å skrive og skrible på papir, og det har de fått til!

Jeg har bruk min reMarkable siden februar 2018, og jeg anger ikke. Nå tar jeg alle notater på min reMarkable, og er kjempefornøyd! I tillegg har reMarkable også en APP som gjør at jeg kan se alle notatene mine på mobilen min, og også på PCen. (Også grei backup.)

Anbefaler reMarkable sterk til alle som MÅ skrive på papir! Dere vil ikke angre! (Selv om den er litt dyr….)

#Teknologi #Notablokk #Digitalisering #Nettbrett #reMarkable #Notater #PDA

Gull! Det er 15.000 tonn gull rett utenfor stuedøra di, du kan gå ut og hente det med en bøtte!

Licensed from: Bashta / yayimages.com

Det jeg snakker om er havet! Det er rene gullgruven! Sjøvann inneholder gull! Massevis! Over 15.000 tonn totalt! Med en gullpris på 350 kroner per gram så blir dette cirka 5,3 billioner kroner! (Oljefondet er på 8,1 billioner kroner.) Dette er noe å tenke på neste gang du er på stranda med ungene eller ute og fisker!

Men det er noen problemer, dessverre. Disse 15.000 tonnene med gull er nemlig rimelig jevnt fordelt i alle verdenshavene, og det medfører at det er ca. 1 gram gull i 100 millioner tonn sjøvann. Og dette er veldig mye vann!

Men det er veldig mye gull også, og hvis du kunne lage et filter som klarte å filtrere gullet ut av vannet så ville du hatt en skikkelig pengemaskin. Derfor har mange opp gjennom de siste 100+ årene forsket mye for å få dette til, men foreløpig har ingen klart dette (så vidt vi vet, om du faktisk hadde klart det kunne det vært lurt å holde munn om det og bare selge gullet……). Et slikt filter kunne f.eks. festes på transportskip, slik at de samlet inn gull mens de seilte rundt på verdenshavene.

Men det faktum at det er vitenskapelig bevist at det er masse gull i havvannet har skapt andre muligheter og pengemaskiner. Det er nemlig flere som har lurt penger ut av investorer m.f. ved å påstå at de kan bygge et slik filter eller maskin som kan hente gull ut av vann. Dette skjedde første gang i 1896, da investorer ble fralurt store summer av en oppfinner som påstod å ha utviklet en slik maskin.

Ser ut til at vi må fortsette å utvinne gull på den gode gamle måten en stund til, i hvertfall her på jordkloden. Utenfor jorden, i resten av solsystmet, er det andre mulighter! Det er nemlig påvist edle metaller som gull i asteroidene som går i bane rundt sola mellom Mars og Jupiter. Og der er sikkert gull på både Månen og Mars, og sikkert på månene rundt Jupiter og Saturn, og muligens også i ringene rundt Saturn? Så med bare litt bedre raketteknologi kan vi få en nytt gullrush på måner, andre planeter og i asteroidebeltet!

#Gull #Teknologi #Gruvedrift #Vann #Havet #Sjø #Fjord #Gullrush #Asteroider

Licensed from: gillespaire / yayimages.com

Lurer du på hvor mange sivilisasjoner som finnes i Melkeveien, galaksen vår, akkurat nå? Løs Drakes ligning og få svaret!

Licensed from: njaj / yayimages.com

En gang på åttitallet fant jeg en bok som beskrev Drakes ligning (Drakes equation). Husker ikke hvilken bok dette var, men for en science fiction frelst tenåring var det fasinerende lesning! Drake har nemlig laget en ligning som, når du løser den, gir deg svaret på hvor mange sivilisasjon som finnes i vår glakse akkurat nå, og som kommunisere på en måte vi kan oppdage!

Ligningen består av følgende faktorer, noen mer ukjente enn andre:

• Gjennomsnittlig antall stjerner som dannes i galaksen vår.
• Antall av disse stjernene som har planeter.
• Antallet av disse planetene der liv potensielt kan utvikle seg.
• Antallet av disse planetene der liv faktisk utvikler seg.
• Antallet av disse planetene der intelligente og siviliserte livsformer har utviklet seg.
• Antallet av disse sivilisasjonene som bruker kommunikasjonsløsninger som kan detekteres fra verdensrommet, f.eks. radiokommunikasjon.
• Tidsperioden der slike sivilisasjoner sender ut detekterbare signaler i verdensrommet.

Dette høres jo greit ut. Multipliserer man sammen alle disse faktorene får man et svar som sier hvor mange sivilisasjoner som finnes i galaksen vår akkurat nå, og som sender radiosignaler eller lignende ut i verdensrommer som vi skal kunne detektere.

Desverre er det noen utfordringer (ikke problemer…..), knyttet til det å bruke ligningen. Vi vet ikke noe som helst om hvor vanlig det er at intelligent og sivilisert liv utvikler seg på planeter der forholdene ligger til rette for dette. Den eneste eksemplet vi kjenner til er Jorden, og dette er ikke nok til å kunne si noe om hvor vanlig dette er….. I tillegg er det også en del problemer med noe av de andre faktorene i ligningen…..

Men dette har ikke stoppet forskere fra å spekulere og prøve ut ligningen med forskjelige verdier for de forskjellige faktorene. Resultatene de er kommer frem til spriker voldsomt. Drake sjøl kom frem til at det kunne være mellom 1.000 100.000.000 sivilisasjoner i galaksen. Seinere, med noe (antatt) mer korrekte data for enkelte av faktorene, mener man nå at svaret kan være alt fra null til over 15 millioner sivilisasjoner. Så egentlig vet vi ikke så veldig mye om dette temaet på tross av ligningen.

På den annen side så kan man bruke ligningen til å regner på om jorden kan være den eneste planeten med intelligent i hele universets levetid. Resultatet av slike undersøkelser viser at det er ytterst lite sannsynlig at dette skulle være tilfellet.

Et annet problem som dukker opp er Fermi paradokset. Dette går ut på at universet er så gammelt, at en tidlig sivilisasjon i vår galakse burde ha kolonisert hele galaksen nå, selv med rimelig primitiv teknologi. Men vi kan ikke se noen spor av dette, og de er heller ikke kommet til jorden for å kolonisere den. Dette kan tyde på at det enten er veldig få sivilisasjoner, eller at noe forhindrer dem fra bli oppdaget eller fra å kolonisere andre solsystmer. Det kan f.eks. være at avanserte sivilisasjoner av en eller annen grunn ikke overlever spesielt lenge av en eller annen grunn (atomkrig, global oppvarming, forurensing?).

Så det er foretsatt rimelig uklart om vi er alene i vår galakse eller i hele universet, men hvis vi overlever som sivilisasjon så vil vi nok finne ut av dette til slutt!

#Teknologi #Drakesligning #Dragesequation #Drake #Ligning #Melkeveien #Fermi #Paradoks #Planeter #Solsystem #Kolonisering #Aliens

Licensed from: hongee / yayimages.com

 

Licensed from: Anna Om / yayimages.com

Pattedyrene lever og har utviklet seg på land over millioner av år, men en gang for lenge siden, trolig på barneskolen (?) lærte jeg at noen pattedyr hadde forlatt landjorden og gjort fisker av seg. D.v.s. ikke ordentlige fisker, de har jo fortsatt lunger, og ikke gjeller, men de utviklet seg fra å være dyr som levde og gikk på land til å bli dyr som lever og svømmer i havet. Dyrene jeg tenker på her er f.eks. hvaler og seler. Litt research på nettet viser at disse dyrene ser ut til å ha utviklet seg fra felles forfedre til nåværende landpattedyr (f.eks. sauer og griser) for ca. 50 millioner år siden, og det landdyret som i dag er nærmet beslektet til havdyrene er flodhesten. Dette er et flott eksempel på hvordan evolusjonen virker, trolig var det enklere tilgang på mat på stranda/i havet som medførte at enkelte landpattedyr begynte å leve i strandsonen, for så å tilpasse seg mer og mer til å leve i selve havet, slik at vi tilslutt fikk vannpatterdyr som delfiner og hvaler.

En eller annen gang på åtti- eller nitti-tallet kom jeg over en teori som gitt ut på at menneskene også har utviklet seg mot å bli vannpattedyr, nemlig vannapeteorien (the aquatic ape). Teorien går ut på at det moderne mennesket (homo sapiens) utviklet seg fra ape til menneske ved å leve og finne føde i strandsonen og i havet. Slik utviklet menneskene mange av de trekkene som skiller oss fra apene:

• Stor hjerne: Forskere mener at tilgang til sjømat gav oss mulighet til å utvikle en stor hjerne.
• Nese: Menneskenes nese fungerer mye bedre ved dykking og svømming enn apeneser.
• Underhudsfett: Menneskene har underhudsfett over hele kroppen, noe som hjelper til med å holde kroppen varm i vann. Dette har ikke apene.
• Mangler pels: Naken hud er bedre i vann enn våt pels, bare se på hvalene og delfinene.
• Gå oppreist: Menneskene lærte seg trolig å gå oppreist for å holde hodet over vann mens de lette etter mat i havet.

Jeg syntes dette var en veldig bra teori! Den forklarer jo kjempebra hvorfor menneskene liker å være på stranda, like å leke i vannet og liker å svømme og dykke. Jeg ble derfor skuffet en del år seinere da jeg oppdaget at dette ikke var en veldig akseptert teori innen de akademiske korridorer. Det finnes nemlig ikke noen fossiler som understøtter en slik teori, og trolig vi vil ikke finne noen, da en slik livsstil ikke er ideell for å produsere fossiler. I tillegg har veldig mange forskere lagt mye prestisje (utfra det som finnes av fossiler) i teorier om at mennesket utviklet seg på savannene i Afrika, og ikke på stranda.

Men nå øyner jeg håp! Det viser seg at teoriene om at vi utviklet oss på Afrikas savanner møter motbør grunnet teorier om klimaet da dette skal ha skjedd, og flere begynner å påpeke at sannsynligheten for å utvikle en rekke menneskelige trekk (se listen over) er størst når vi tenker oss en utvikling på stranda, kontra inne på savannene.

Satser derfor på en varm sommer slik at vi kan komme oss tilbake til stranda der vi hører hjemme!

#Teknologi #Vannape #Evolusjon #Utvikling #Darwin  #OnTheBeach #Strandliv

Licensed from: kamchatka / yayimages.com

 

Licensed from: Catmando / yayimages.com

«Å stemme med beina», eller «voting with your feet», som man sier på engelsk, er et begrep som var ukjent for meg da jeg første gang snublet over det i en av de mange bøkene i science fiction serien Dune (skrevet av Frank Herbert), trolig en gang tidlig på 90 tallet. (Dette var trolig Chapterhouse: Dune, den siste boken i Dune serien som Frank Herbert skrev før han døde.) «Å stemme med beina» betyr at man forlater et område eller land fordi man ikke lengre ønsker å bo der, ofte fordi man blir forfulgt på grunn av sin religion, eller fordi man er kommet på kant med den politiske eliten i landet. Dette står i kontrast til de som utvandrer av andre mer økonomiske årsaker, noe som i hovedsak var motivet for utvandringen fra Norge til USA fra 1825 til 1925. I Chaperhouse: Dune forlot man en planet og en sivilisasjon med romskip, mens her på jorden har vi mange historiske eksempler på at personer og folk har valgt å forlate sine hjemland nettopp av slike årsaker, men da i hovedsak med seilskip. Rundt år 874 AD forlot f.eks. en gjeng norske vikinger Norge etter at de hadde pakket folk og fe i vikingskipene sine, og slo seg ned på Island, ifølge historien fordi de ville unnslippe kong Harald Hårfagres hardstyre da han samlet Norge til et rike. I tillegg er det jo også de som mener at mange utvandret fra Norge til Island noe seinere for å slippe å la seg døpe da Norge ble kristnet.

Jeg husker at jeg ble noe fasinert av dette begrep da jeg først oppdaget det, selv om jeg må innrømme at jeg i begynnelsen ikke helt forsto hva de mente med dette. Det var jo et underlig valgsystem! Men så forstod jeg at det betød at man løser en problematisk situasjon ved å dra/løpe sin vei. Dette var også noe fasinerende for meg, å forlate alt det kjente for å skape en ny tilværelse gjerne på et annet kontinent, eller på en annen planet når vi tenker science fiction.

Vikingene som forlot Norge for Island i 874 AD hadde den fordelen at de kom til et folketomt land, der de kunne leve utfra de lover og regler som de selv mente var de riktige og utvikle sitt eget samfunn deretter. For de som emigrerte til USA på 18hundretallet var ikke dette mulig. Klart du fikk religionsfrihet, men du måtte pent innrette deg etter USA sitt lovverk. Christiania bohemene drømte om å etablere et utopia i Patagonia, men de som reiste dit oppdaget at dette ikke ville bli lett. Det er jo også de som forlater Norge i dag fordi de er uenige i hvordan landet styres, men det finnes ikke noe folketomt land de kan reise til for å lage sitt utopia, de må innrette seg etter lover, regler og kulturen i landet de velge å emigrere til.

Men fremtiden kan gi endringer her. Får vi teknologi som muliggjør kolonisering av måner, asteroidene, eller andre planeter, så vil man kunne begynne å «stemme med beina» igjen, hvis man f.eks. ikke liker det politiske eller religiøse klimaet på jorden. Du kan gjøre som vikingene, pakk alt du trenger i skipet ditt (vi snakker romskip og ikke vikingskip!), og reis til en ukolonisert planet eller asteroide og etabler ditt eget utopia!

#Teknologi #Stemme #Vikinger #Måner #Astroider #Planeter #Kolonisering #Romskip #Vikingskip #Utopia

Licensed from: Catmando / yayimages.com