Tors Tek og IT Blogg

Licensed from: alexmak / yayimages.com

Ok, her er problemstillingen:

Bestemor ble født i 1910:

• Antall bilder tatt av min bestemor som barn:    0
• Antall bilder tatt av min bestemor ved hennes bryllup:                1
• Totalt antall bilder av bestemor og hennes familie fra før 2. verdenskrig:            25

Jeg ble født i 1969:

• Antall bilder tatt av meg som barn:        100+
• Antall bilder tatt av min kone og meg i vårt bryllup på 1990 tallet:           100+
• Totalt antall bilder av meg og min familie før 2017:         Titusenvis!
• Antall bilder på mobilen min i dag:          5.549

Hvor er bildene som ble tatt av bestemor og hennes familie fra før 2. verdenskrig? Jo i 2 gamle fysiske fotoalbum.

Hvor er bildene som ble tatt av meg og min familie før 2017:

• Noen er i 2 fotoalbum som mine foreldre laget til meg.
• Noen er i et skap hjemme hos mine foreldre.
• Noen er i noen album i stua.
• Noen er i en eske i kjelleren hjemme hos meg.
• De fleste er i skyen.
• Noen er på mobilen.

Hva skjedde med bestemor sine bilder da hun døde? En snill fetter digitaliserte de 2 gamle fysiske albumene, og lot slekta bestille fysiske kopier av disse. Så nå har nesten hele slekta en fysisk kopi av alle de bildene som ble tatt av bestemor og hennes familie fra før 2. verdenskrig.

Hva skjer med våre bilder når vi en gang dør? Jeg tror ikke min situasjon er så veldig forskjellig fra de fleste andre som i dag er i 40 årene. Det finnes et utall bilder av oss og våre familier, noen på papir, og mange digitalt, men felles for oss alle er at vi har ti tusenvis av bilder, og vi har ingen plan for hva som skal skje med dem når vi en gang dør. Og når dette en gang skjer vil vi ta tatt ti tusenvis av nye bilder. I tillegg er de bildene som ligger i skyen passordbeskyttet, så våre arvinger vil ikke få tak i dem uansett.

Og hvis de fleste gjør som meg, så er ikke bildene lagret i noen form for struktur, og det ligger ingen beskrivelse sammen med bildene som forteller hva som er avbildet, hvorfor eller når. Det er bare en gigantisk haug med digitale bilder.

Om 1.000 år vil muligens digitale arkeologer grave i gamle datalager i skyen og finne disse gamle bildene, hva vil de tro om vår sivilisasjon basert på det de finner? Det er uansett lite trolig at bildene vil overleve så lenge, allerede i dag finnes det utrolige mengder data som ingen kan lese, fordi teknologien som ble brukt for å lagre dem er foreldet og ikke lengre brukes, tenk på floppydisker og laserdisker. Det er også lite trolig at firmaene som lagrer bildene i skyen vil eksistere så lenge.

Det er som trengs er en strategi for hva vi skal gjøre med denne gigantiske haugen med digitale bilder, helst før vi dør! Her er noen forslag:

• Minimum må være å dokumentere overfor arvingene dine hvor du har lagret bildene dine (slik utviklingen går i dag betyr dette i hvilken skyløsning du har lagret bildene), og hva som er påloggingsident og passord. Så får arvingene gjøre hva de vil med bildene.
• Lag fysiske album av de mest kritiske øyeblikkene i ditt og dine barns/barnebarns liv, og gi barna kopier av disse. Og du må ikke prøve å lage for mange, 3 til 5 bør være maksimum. Det vil være grenser for hvor mye de neste generasjonene vil orke å dra med seg av gammel historie.

Et alternativ som ikke ser ut til å eksistere kan være å lage et generasjonsnettsted, der en familie kan gå sammen om å lagre sine digitale fotoalbum, og håpe at de neste generasjonene også vil bruke dette nettstedet for sine fotoalbum og at de vil finne nye steder å lagre disse fotoalbumene hvis (når) firmaene som driver disse nettstedene går konkurs, eller beslutter å legge ned løsningene.

Personlig tror jeg har det beste er å lage fysiske album som man gir de kommende slekter som gaver, gjerne sammen med kopier av albumene fra tidligere generasjoner. For meg virker det utopisk at noen skulle orke å grave seg gjennom bestefar sine ti tusenvis av udokumenterte digitale bilder, mens det å bla i noen få fysiske album, som viser viktige og spennende øyeblikk i bestefars liv, gjerne sammen med forklarende tekst, sammen med sine egne barn, virker helt naturlig. Det er jo det vi selv gjør med de fysiske albumene vi har fått fra våre foreldre.

Lykke til med jobben!

Licensed from: Stocksnapper / yayimages.com

#Digitalebilder #Bilder #Bildearkivering #Fotoalbum #Teknologi #Kamera #Mobilkamera

Licensed from: Monicaodo / yayimages.com

«Internet of Things» (IoT), er «Tingenes Internett» på norsk. (Men i dagligtalen brukers forkortelsen IoT også i Norge.) Men hva er dette? Ting er jo nesten alt, og Internett er, vel Internett.

La oss tingene først, hva slags ting snakker vi om? Vel, alle slags ting! Brødristere, joggesko, kjøleskapet, bilen, dørene, brannalarmen m.m. Når vi snakker om IoT og ting snakker vi om å utstyre tingene med intelligens, og la dem snakke sammen. Og snakkingen foregår via Internett. (Det er det «vanlige» Internett vi snakker om her, ikke noe nytt Internett spesiallaget for ting!)

Ok, å si at vi gir tingene intelligens er å ta noe hardt i. Det vi gir dem er en liten datamaskin, programvare, lagringsplass, sensorer til å måle ting med og mulighet til å kommuniserer på Internett. Da sier vi at tingen er IoT klargjort. De som forsker på dette området mener at snart vil mer eller mindre alle ting vi lager være IoT klargjort.

For at en ting skal være IoT klargjort må de som lager ting tenke gjennom hva det er rimelig at en ting skal måle, og hva tingen skal gjøre med måleresultatet. F.eks. kan en dør måle hvor mange ganger den er blitt åpnet og lukket, noe som kan være interessant for vedlikehold, men det å kunne detektere at døren er blitt brutt opp vil være interessant for å varsle politi eller vaktselskap. I tillegg vil vi muligens at tingen skal kunne få beskjed om å gjøre noe. F.eks. vil vi ønske å be døra om å låse seg opp, eller kanskje til og med om å åpne seg?

Prøver å være litt mer systematisk rundt IoT:

• Vi vil at tingene skal kunne måle noe knyttet til tingen eller detektere ting som skjer med tingen eller rundt tingen, og det som måles må ha en verdi i tilknytning til tingen.
• Vi vil at tingen skal kunne gi fra seg eller sende sine måledata til noen via Internett, enten regelmessig, eller når det skjer plutselige hendelser.
• Vi vil at ting skal kunne motta kommandoer og utføre handlinger basert på disse kommandoene.
• For å kunne kommuniserer med omverden må tingene har et dokumentert grensesnitt, et API (Application Program Interface), som brukes til å hente ut data fra tingen, og til å gi tingen kommandoer.
• Hvis tingen skal sende sine måledata noe sted, så må tingen vite hvor dataene skal sendes og kjenne grensesnittet (APIet) til mottakeren.

Vi vil trolig ha 2 kategorier IoT:

• IoT som hjelper deg som privatperson i hverdagen.
• IoT som hjelper større organisasjoner, som firmaer eller offentlige institusjoner.

IoT som hjelper deg som privatperson i hverdagen.
Når IoT skal hjelpe deg som privatperson så snakker vi om at dine IoT ting snakker sammen for å hjelpe deg, eller de snakker med andre IoT ting for å hjelpe deg. Den første kategorien kan være at vaskemaskinen forteller mobilen din at den lekker vann og må repareres, eller kjøleskapet sier at du må kjøpe mer melk. Den andre kategorien er når bilen din spør andre biler om hvor det er kø, og forteller deg hvor du bør kjøre for å unngå køene, eller bilen kan snakke med værmeldingen, og fortelle deg at du må bytte til vinterdekk fordi det skal snø, eller sier ifra om at bremsene må byttes. Her er det en del utfordringer knyttet til det å få de forskjellige tingene å snakke sammen. Dette vil trolig løses ved at du får en personlig elektronisk assistent, som fungerer som koblingsboks for å få de forskjellige tingene til å snakke sammen. (Se figur 1.) Over tid vil trolig denne assistenten utvikles til å ha kunstig intelligens (Artificial Intelligence, AI), og de fleste vil ha en slik assistent som hjelper dem i hverdagen og som man kommuniserer med muntlig. Amazons Alexa, Apples Siri og Googles Assistant er prototyper av slike elektroniske assistenter med kunstig intelligens.

IoT som hjelper større organisasjoner, som firmaer eller offentlige institusjoner.
Nå har vi snakker om en relativ liten mengde IoT ting, som snakker sammen for å hjelpe en enkelt person. Klart det er greit at tingene dine kan snakke sammen og hjelpe deg, men det er ikke her man mener de store gevinstene knyttet til IoT ligger. Visjonene for IoT ser for seg at vi har millioner, ja milliarder av IoT ting som måler hva som skjer overalt i verden, og sender denne informasjonen ut på Internett. Og ved å analysere denne enorme datamengden skal vi redde liv og spare/tjene enorme summer.

Det er slik store firmaer eller offentlige institusjoner bruker/vil bruke IoT for å oppnå konkurransefordeler, redusere kostander og unngå ulykker. F.eks. er det renovasjonsfirmaer i USA som har gjort søppelbøttene til IoT ting som måler søppelnivået i søppelbøtten, og gir beskjed når den må tømmes, slik at de bare tømmes når de er fulle og firmaet sparer utgifter. Elektrisitetsfirmaene installerer smarte strømmålere hos kundene for å kunne avlese strømforbruket kontinuerlig, slik blir kundene fakturert mer korrekt, og man kan analysere kundenes strømforbruk og muligens påvirke når kundene bruker strøm, for å unngå at for mange bruker for mye strøm samtidig. Andre eksempler er sensorer i bruer eller demninger, noe som vil gjøre det mulig å oppdage tidlig om en bru holder på å kollapse, eller at en demning holder på å sprekke. Her snakker vi om store mengder av IoT ting, som alle sender inn sine data til en sentralisert enhet via Internett.

La oss se på hvordan slike store datamengder skal samles inn og analyseres. (Se figur 2.) Det man ser for seg skal skje er at tingene sender sine måledata inn til en database eller et datavarehus via Internett. Der blir dataene strukturert og analysert, og utfra analyseresultatet kan man ta grep for å forhindre flom, branner, ulykker, dødsfall, trafikkulykker og mye mer. For å klare dette må vi bruke en rekke andre nye teknologier i tillegg til IoT, og som også er under utvikling akkurat nå. Vi snakker her om teknologier som Big Data, maskinlæring og kunstig intelligens.

Figur 2.

Hvis disse visjonene slår til vil vi noen 5 til 10 år leve i en ganske annerledes verden, der nesten alt om skjer i verden blir målt og lagret et sted i skyen, og der kraftige datamaskiner med kunstig intelligens analyserer disse dataene, og tar beslutninger på grunnlag av dette som kan berøre hele samfunn, f.eks. ved å forutse at det vil bli flom, eller enkeltpersoner ved f.eks. klare å detektere at du har kreft på et tidlig stadium slik at du kan får tidlig og riktig behandling.

Men det er også risikoer knyttet til en slik massiv innsamling og korrelering av data. Personvernet kan bli kraftig utfordret av slik teknologi, f.eks. hvis du skal kjøpe bilforsikring, vil du at bilen skal sladre til forsikringsselskapet om din kjørestil? Vil vi at banken skal kunne se på historikken over hva du har kjøpt med kort de siste 10 årene når du søker om lån?

Vi går spennende tider i møte, det er helt sikkert, og de nye teknologene kan brukes til både gode og mindre gode formål. Det er derfor viktig at lovverket henger med når teknologien flytter grensene for hva som er mulig, da ikke alle nye muligheter nødvendig er etisk eller moralsk forsvarlige.

#IoT #Internetofthings #Tingenesinternett #BigData #AI #KunstigIntelligens #ArtificialIntelligence #Maskinlæring #Teknologi

Licensed from: Timofeev / yayimages.com

 

«Augmented Reality» (AR), kalles «Utvidet Virkelighet» på norsk (Wikipedia). Personlig mener jeg at vi burde kalle det «Oppgradert Virkelighet», men et raskt Google søk viser at «Utvidet Virkelighet» er det begrepet som brukes på norsk. (Dropper den e-posten til Norsk Språkråd.)

Merk at AR ikke er det samme som VR (Virtuell Reality, eller Kunstig/Virtuell Virkelighet på norsk). I VR ser man en 100 % kunstig datamaskin generert virkelighet, i AR ser man den virkelige verden i sanntid, pluss datamaskin generert grafikk eller tekst.

AR er når vi via teknologi utvider eller oppgraderer virkeligheten med mer informasjon enn vi kan observere med det blotte øye. Dette bety at vi observerer virkeligheten gjennom en teknologisk løsning, og ekstra informasjon legges på toppen av virkeligheten. Det mest kjente bruken av slik teknologi i dag er spillet Pokemon GO, der man observerer virkeligheten gjennom kameraet på mobiltelefonen, og Pokemon figurene er den ekstra informasjonen (utvidelsen) som legges inn i bildet. Kanskje vi skulle kalle AR «Virkelighet 2.0»?

Googler man AR så vil man se at noe som minner om AR allerede ble implementert på slutten av 1960 tallet, og selve ordet AR ble første gang brukt i 1990. Mitt første møte med AR var i boken «Dream Park, The Voodo Game» av Larry Niven og Steven Barnes seint på 1990 tallet. Handlingen i boken foregår i en fremtid der man har avansert AR teknologi integrert i mer eller mindre vanlige briller, og der brillene brukes til å vise ekstra informasjon om personer eller objekter som man ser gjennom brillene. Plottet i boka var et Dungeon & Dragon lignende live rollespill (LARP=Live Action Role Play), der AR brillen blir bruke til å gjøre skuespillere til monstre og simulere bruk av magi, sverdkamp m.m.

Virkelig AR så jeg første gang på en NetCom mobil i 2010: Eventyrspillet «Den Hemmelige Parken» var en APP som NetCom hadde utviklet for iPhone som brukte AR sammen med statuene i Vigelandsparken i Oslo. Statuene ble levende!

Noe som mange muligens husker er forsvarets bruk av VR brillene Oculus Rift til å kjøre stridsvogn med AR. VR brillene viste da utsiden av stridsvognen til sjåføren i sanntid, med pålagt ekstra informasjon av interesse for sjåføren.

I dag ser vi 3 hovedtyper AR av den typen vi diskuterer her:

• Man bruker en APP på telefonen sin som bruker mobilens kamera og legger på ekstra informasjon som er relevant, som Pokemons i Pokemon GO.
• Man har en form for briller (kontaktlinser?) eller gjennomsiktig visir, der relevant ekstra informasjon om det man observeres vises. Google Glasses er et eksempel på slik teknologi.
• Man har på heldekkende hjelm/briller, som VR brillen til Oculus Rift, der virkeligheten overføres til brillene elektronisk sammen med relevant ekstra informasjon.

Personlig skulle jeg gjerne hatt Google Glasses teknologi i mine vanlige briller, slik at jeg kunne bruke AR daglig i jobben og i privatlivet. F.eks. ville det være flott å kunne få tilgang til informasjon om en pågående treningsøkt i brillene, f,eks. puls, avstand, kart, pace, m.m., istedenfor å måtte bruke en APP på mobilen.

Men hvordan vet teknologien hva den skal utvide virkeligheten med tenker du kanskje? Det er flere muligheter:

• Du kan slå på APPer i AR løsningen din som viser deg informasjon som egentlig ikke er relater til det du ser rundt deg, f.eks. nyheter, e-post eller informasjon relatert til trening.
• AR løsningen kan vise deg informasjon basert på din geografiske posisjon (GPS), dvs. reklame for pizza hvis GPSen viser at du passerer en pizzarestaurant, eller vise informasjon om at bygningen du passerer er byens rådhus. Informasjonen hentes fra Internett.
• AR løsningen kan skanne etter visuelle ikoner som er i synsfeltet ditt, og vise informasjon relatert til disse ikonene. Informasjonen kan hentes fra Internett hvis ikonet inneholder informasjon om en hjemmeside.
• AR løsningen snakker med ting eller personer som befinner seg i ditt nærområde gjennom f.eks. Bluetooth eller Wi-Fi, og disse gir enten AR løsningen informasjon direkte, eller henviser til hjemmesider der informasjon om et objekt eller en person kan hentes.
• AR løsningen bruker bildeanalyse for å analyserer hva som er i synsfeltet ditt, og viser deg informasjon basert på dette.
• Diverse kombinasjoner av disse løsningene.

Hvis AR blir tatt i bruk av store deler av befolkningen kan vi få situasjoner der AR løsningen din kan vise deg informasjon om tilfeldige personer vi møter på gata, og de kan få se samme type informasjon om deg. (Facebook.) Dette vil gi oss en del utfordringer knyttet til personvern, og det å kunne filtrere både informasjonen du mottar om personer og objekter og den informasjon om deg selv som du ønsker andre skal kunne se blir meget viktig.

Men hvor kan AR løsninger bli viktige hjelpemidler? Under er noen eksempler, men vi kan være helt sikkert på at AR kommer til å bli brukt på måter og områder som vi ikke kan forestille oss i dag.

• Automatisk oversettelse av tekst du ser på.
• Leger kan få opp informasjon om pasientene de observerer direkte på sine briller.
• Soldater kan få informasjon om lokasjoner til fiender som er utenfor soldatens synsfelt.
• Spill som bruker AR for å skape nye spillopplevelser.
• Virtuelle AR møter.

 

#AR #AugmentedReality #UtvidetVirkelighet #VR #VirtualReality #Teknologi