IoT, Internet of Things

IoT, Internet of Things

The Internet of Everything concept
Licensed from: Monicaodo / yayimages.com

«Internet of Things» (IoT), er «Tingenes Internett» på norsk. (Men i dagligtalen brukers forkortelsen IoT også i Norge.) Men hva er dette? Ting er jo nesten alt, og Internett er, vel Internett.

La oss tingene først, hva slags ting snakker vi om? Vel, alle slags ting! Brødristere, joggesko, kjøleskapet, bilen, dørene, brannalarmen m.m. Når vi snakker om IoT og ting snakker vi om å utstyre tingene med intelligens, og la dem snakke sammen. Og snakkingen foregår via Internett. (Det er det «vanlige» Internett vi snakker om her, ikke noe nytt Internett spesiallaget for ting!)

Ok, å si at vi gir tingene intelligens er å ta noe hardt i. Det vi gir dem er en liten datamaskin, programvare, lagringsplass, sensorer til å måle ting med og mulighet til å kommuniserer på Internett. Da sier vi at tingen er IoT klargjort. De som forsker på dette området mener at snart vil mer eller mindre alle ting vi lager være IoT klargjort.

For at en ting skal være IoT klargjort må de som lager ting tenke gjennom hva det er rimelig at en ting skal måle, og hva tingen skal gjøre med måleresultatet. F.eks. kan en dør måle hvor mange ganger den er blitt åpnet og lukket, noe som kan være interessant for vedlikehold, men det å kunne detektere at døren er blitt brutt opp vil være interessant for å varsle politi eller vaktselskap. I tillegg vil vi muligens at tingen skal kunne få beskjed om å gjøre noe. F.eks. vil vi ønske å be døra om å låse seg opp, eller kanskje til og med om å åpne seg?

Prøver å være litt mer systematisk rundt IoT:

  • Vi vil at tingene skal kunne måle noe knyttet til tingen eller detektere ting som skjer med tingen eller rundt tingen, og det som måles må ha en verdi i tilknytning til tingen.
  • Vi vil at tingen skal kunne gi fra seg eller sende sine måledata til noen via Internett, enten regelmessig, eller når det skjer plutselige hendelser.
  • Vi vil at ting skal kunne motta kommandoer og utføre handlinger basert på disse kommandoene.
  • For å kunne kommuniserer med omverden må tingene har et dokumentert grensesnitt, et API (Application Program Interface), som brukes til å hente ut data fra tingen, og til å gi tingen kommandoer.
  • Hvis tingen skal sende sine måledata noe sted, så må tingen vite hvor dataene skal sendes og kjenne grensesnittet (APIet) til mottakeren.

Vi vil trolig ha 2 kategorier IoT:

  • IoT som hjelper deg som privatperson i hverdagen.
  • IoT som hjelper større organisasjoner, som firmaer eller offentlige institusjoner.

IoT som hjelper deg som privatperson i hverdagen.
Når IoT skal hjelpe deg som privatperson så snakker vi om at dine IoT ting snakker sammen for å hjelpe deg, eller de snakker med andre IoT ting for å hjelpe deg. Den første kategorien kan være at vaskemaskinen forteller mobilen din at den lekker vann og må repareres, eller kjøleskapet sier at du må kjøpe mer melk. Den andre kategorien er når bilen din spør andre biler om hvor det er kø, og forteller deg hvor du bør kjøre for å unngå køene, eller bilen kan snakke med værmeldingen, og fortelle deg at du må bytte til vinterdekk fordi det skal snø, eller sier ifra om at bremsene må byttes. Her er det en del utfordringer knyttet til det å få de forskjellige tingene å snakke sammen. Dette vil trolig løses ved at du får en personlig elektronisk assistent, som fungerer som koblingsboks for å få de forskjellige tingene til å snakke sammen. (Se figur 1.) Over tid vil trolig denne assistenten utvikles til å ha kunstig intelligens (Artificial Intelligence, AI), og de fleste vil ha en slik assistent som hjelper dem i hverdagen og som man kommuniserer med muntlig. Amazons Alexa, Apples Siri og Googles Assistant er prototyper av slike elektroniske assistenter med kunstig intelligens.

Figur 1.

IoT som hjelper større organisasjoner, som firmaer eller offentlige institusjoner.
Nå har vi snakker om en relativ liten mengde IoT ting, som snakker sammen for å hjelpe en enkelt person. Klart det er greit at tingene dine kan snakke sammen og hjelpe deg, men det er ikke her man mener de store gevinstene knyttet til IoT ligger. Visjonene for IoT ser for seg at vi har millioner, ja milliarder av IoT ting som måler hva som skjer overalt i verden, og sender denne informasjonen ut på Internett. Og ved å analysere denne enorme datamengden skal vi redde liv og spare/tjene enorme summer.

Det er slik store firmaer eller offentlige institusjoner bruker/vil bruke IoT for å oppnå konkurransefordeler, redusere kostander og unngå ulykker. F.eks. er det renovasjonsfirmaer i USA som har gjort søppelbøttene til IoT ting som måler søppelnivået i søppelbøtten, og gir beskjed når den må tømmes, slik at de bare tømmes når de er fulle og firmaet sparer utgifter. Elektrisitetsfirmaene installerer smarte strømmålere hos kundene for å kunne avlese strømforbruket kontinuerlig, slik blir kundene fakturert mer korrekt, og man kan analysere kundenes strømforbruk og muligens påvirke når kundene bruker strøm, for å unngå at for mange bruker for mye strøm samtidig. Andre eksempler er sensorer i bruer eller demninger, noe som vil gjøre det mulig å oppdage tidlig om en bru holder på å kollapse, eller at en demning holder på å sprekke. Her snakker vi om store mengder av IoT ting, som alle sender inn sine data til en sentralisert enhet via Internett.

La oss se på hvordan slike store datamengder skal samles inn og analyseres. (Se figur 2.) Det man ser for seg skal skje er at tingene sender sine måledata inn til en database eller et datavarehus via Internett. Der blir dataene strukturert og analysert, og utfra analyseresultatet kan man ta grep for å forhindre flom, branner, ulykker, dødsfall, trafikkulykker og mye mer. For å klare dette må vi bruke en rekke andre nye teknologier i tillegg til IoT, og som også er under utvikling akkurat nå. Vi snakker her om teknologier som Big Data, maskinlæring og kunstig intelligens.

Figur 2.

Hvis disse visjonene slår til vil vi noen 5 til 10 år leve i en ganske annerledes verden, der nesten alt om skjer i verden blir målt og lagret et sted i skyen, og der kraftige datamaskiner med kunstig intelligens analyserer disse dataene, og tar beslutninger på grunnlag av dette som kan berøre hele samfunn, f.eks. ved å forutse at det vil bli flom, eller enkeltpersoner ved f.eks. klare å detektere at du har kreft på et tidlig stadium slik at du kan får tidlig og riktig behandling.

Men det er også risikoer knyttet til en slik massiv innsamling og korrelering av data. Personvernet kan bli kraftig utfordret av slik teknologi, f.eks. hvis du skal kjøpe bilforsikring, vil du at bilen skal sladre til forsikringsselskapet om din kjørestil? Vil vi at banken skal kunne se på historikken over hva du har kjøpt med kort de siste 10 årene når du søker om lån?

Vi går spennende tider i møte, det er helt sikkert, og de nye teknologene kan brukes til både gode og mindre gode formål. Det er derfor viktig at lovverket henger med når teknologien flytter grensene for hva som er mulig, da ikke alle nye muligheter nødvendig er etisk eller moralsk forsvarlige.

#IoT #Internetofthings #Tingenesinternett #BigData #AI #KunstigIntelligens #ArtificialIntelligence #Maskinlæring #Teknologi

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.