Fanget opp av
Måned: november 2020

Lei av kø i fjellheimen?

Lei av kø i fjellheimen?

Prestholtrunden, Hallingskarvet, cirka 6,5 km.

Det ble norgesferie i år, og vi var ikke alene. Virket som alle skulle ut i den norske fjelleheimen i sommer.

Men oppdaget et lite triks for de som vil ha ro og fred når de går i den norske fjelleheimen! Dra ut om ettermiddagen! Med de lange lyse sommerkveldene i Norge er det ikke noe problem å legge (de litt kortere) fjellturene til ettermiddagen og kvelden. Jeg gjorde dette i sommer, dro til fjells rundt kl. 19:00 og var nede igjen rundt kl. 21:00. Veldig stille og rolig, de eneste levende vesene jeg så var noen sauer, alle de 2 beinte var dratt hjem til hyttene sine for lenge siden.

Var nok heldig med været, men vil anbefale kveldsfjellturer på det sterkeste dersom du ønsker å ha rolige og fredelige turer i fjellheimen om sommeren!

På toppen.
På vei ned igjen.

Follow my blog with Bloglovin

Helsevesenet om 10 år? Bruk av IOT?

Helsevesenet om 10 år? Bruk av IOT?

(Først publisert 19/09 2020, 23:56)

Pulsovervåkning.

Hvis man har fulgt med så vet man at ettersom bioteknologi og medisinske løsninger kan kurere og forebygge flere og flere sykdommer, så lever folk lengre og lengre. I tillegg får man færre barn, og fremover vil vi få en forskyvning i befolkningen der vi har flere eldre og færre yngre. Dette vil medføre en sterk økning i utgiftene innen helsevesenet, og mange flere gamle som vil trenge hjelp. Hvordan skal vi takle dette? 

Jeg mener dette vil løses teknologisk! Å forebygge en sykdom er mye billigere enn å behandle en sykdom. Men for å kunne forebygge må man fange opp indikasjoner på problemer så tidlig som mulig! Her har vi 3 teknologier som kan hjelpe oss:

  1. Genteknologi
  2. IOT (Internett of Things)
  3. 5G mobilnettverk

Genteknologi kan hjelpe oss ved å finne ut hvilke sykdommer vi er disponert for gjennom genene våre. Vil det bli obligatorisk å foreta en slik gentest, slik at legene våre vet hvilke sykdommer vi er disponert for og kan gi oss råd om hvordan vi skal oppføre oss for å minimalisere sannsynligheten for at vi blir syke på grunnlag av vår genetiske arv?

IOT vil gjøre at vår medisinske tilstand kan overvåkes 24/7, og disse dataene behandles av en kunstig intelligens som veldig tidlig i et sykdomsforløp fanger opp at noe er på vei til å gå galt. Dette er fult mulig å få til ved å utstyre befolkningen med f.eks. en IOT dings f.eks. en smartklokke, som monitorerer puls, blodtrykk m.m. og sender denne informasjonen til den kunstige intelligensen, som kaller deg inn til legen din om den oppdager noe som må håndteres, ev. bare sender deg en melding om å kutte ned på alkoholen eller mosjonere mer.

5G nettverket vil åpne opp for at medisinske data fra hele befolkningen lett kan sender inn til sentrale servere i sanntid for behandling av en kunstig intelligens.

Så blir dette fremtiden? En fremtid der all medisinsk informasjon om deg ligger samlet i sentral medisinsk journal som blir oppdatert i sanntid med data fra din smartklokke? Og der en kunstig intelligens undersøker dataene i sanntid og finner ut om du er på vei inn i et sykdomsforløp, og om du trenger medisiner, behandling eller endring i din livsstil?

Det er mulig at dette må til for å fortsatt kunne ha et bra og gratis helsevesen i Norge. Helse blir dyrere og dyrere, og den aldrende befolkningen vil bare akselerere dette. 

Men hva vil skje med dem som nekter å la seg overvåke medisinsk 24/7 for å spare fellesskapet for store utgifter? Vil disse måtte betale store egenandeler, eller vil de bli nektet behandling? 

En slik overvåkning vil også kunne misbrukes av myndighetene, eller hackere som får tilgang til disse dataene. Hvordan skal dette håndteres?

De som ikke stryker med av manglende eller for sein medisinsk behandling får se! 

Follow my blog with Bloglovin

Jobbing hjemmefra og nye teknologiske muligheter

Jobbing hjemmefra og nye teknologiske muligheter

(Først publisert 22/04 2020, 21:34)

Kul bakgrunn i Teams videomøte

Nå i Coronaens tidsalder er det hjemmekontoret som ruler, og vil tro at de aller fleste på hjemmekontoret har stiftet bekjentskap med Teams! For de som ikke har hørt om Teams, så er dette et digitalt samarbeidsverktøy levert som en skytjeneste av Microsoft, som lar deg chatte med dine kollegaer, dele filer og meldinger med dine kollegaer og ikke minst, lar deg ha Teams møter med dine kollegaer (og andre som også har Teams).

Det er Teams møtene jeg ønsker å snakke om. Teams møter erstatter både Skypemøter og videomøter, dvs. du kan enten bare operere med tale, eller med video, (eller kombinasjoner) og i tillegg kan man chatte med møtedeltagerne om nødvendig.

Det er spesielt mulighetene ved bruk av Teams videomøter jeg ønsker å snakke om. Der har det nemlig kommer en spennende ny funksjonalitet! En funksjonalitet jeg har etterlyst helt siden Skype kom på banen som et videomøte verktøy. Teams lar deg nemlig velge din egen bakgrunn når du deltar i et Teams videomøte! Dette betyr at du kan ha en kul bakgrunn når du har Teams videomøte med vennene dine, og en passende forretningsmessig bakgrunn når du har jobbmøter. Det fungerer nesten som en slags greenscreen.

Kontor bakgrunn i Teams.

Dessverre er ikke teknologien helt der jeg skulle ønske den var for øyeblikket, f.eks. takler ikke løsningen å fjerne uønskede bakgrunnslyder som barneskrik fra hjemmekontoret ditt, eller lyden fra stranda når du prøver å overbevise sjefen din om at du faktisk er hjemme syk…    

Ytterligere videreutvikling bør i tillegg inkludere funksjonalitet som sørger for at du kan velge virtuelle klær til møtet, slik at du kan sitte på hjemmekontoret i trusa, mens det i videomøtet ser ut som at du sitter i dress! Men da må muligens teknologien også fikse håret ditt, og damene vil trolig også ha virtuell makeup? Kanskje en virtuell avtar som stiller i møtet istedenfor deg ville vært det beste?

Neste steg for virtuelle møter må være VR briller! (VR= virtuell virkelighet/virtual reality.) Da kan du bare ta på deg VR brillene og gå i VR møtet, og det er din VR avatar de andre i møtet ser, ingen ser at du ligger i hjemme i senga og ikke har dusja på 3 dager…

Noe vi også trenger er vår egen AI butler (AI=artificial intelligence/kunstig intelligens.) Ingen liker jo få uønskede telefonsamtaler, så uønskede videosamtaler må jo være enda verre! En AI butler kan besvare alle innkommende video samtaler, og bare slippe gjennom samtaler fra personer du faktisk ønsker å snakke med! Alle andre vil butleren avvise med at «Husets herre kan dessverre ikke komme til telefonen akkurat nå, skal jeg ta en beskjed?» I tillegg vil det at du har en butler som tar video telefonen for deg når noen ringer være skikkelig kult!

Follow my blog with Bloglovin

Skuddår, Midtsommer og Midtvinter!

Skuddår, Midtsommer og Midtvinter!

(Først publisert 05/01 2020, 20:17)

Midtsommer soloppgang Stonehenge 21.06.2010 (NASA)

2020 er skuddår, vi får en ekstra dag, 29 februar, og de som er født på denne datoen blir endelig et år eldre! Årsaken til skuddår er at et år ikke er eksakt 365 dager langt, men cirka 365,25 dager langt. På grunn av disse 0,25 dagene blir året forskjøvet en dag hvert fjerde år, noe som ville medført at etter 100 år så ville året ha blitt forskjøvet 25 dager, Julaften og Nyttårsaften ville være i lang ute i januar/februar. Det er derfor vi har skuddår hvert fjerde år, da dette korrigerer forskyvningen de ekstra 0,25 dagene gjør hvert år. 
(Siden året EGENTLIG er litt mindre enn 365,25 dager så medfører det at vi legger til en hel dag hvert skuddår (hvert fjerde år) en liten forskyvning den andre veien. Dette løses ved at år som er skuddår, men som ikke kan deles med 400, allikevel ikke får en ekstra dag. F.eks. år 1900.)

Bakgrunnen for at jeg begynte å kikke litt på hvordan skuddår fungerer, var den årlige utskiftningen av kalenderne vi har hengende på veggene i hjemmene våre. Da så jeg at midtvinter i 2019 var den 22. desember, og siden f.eks. Julaften flytter seg 2 ukedager istedenfor 1 når det er skuddår, begynte jeg å lure på om datoen til midtvinter også ble påvirket av den ekstra dagen i et skuddår. En rask sammenligning av kalenderne for 2019 og 2020 viste at det var en forskjell, midtvinter i 2020 er den 21. desember! For å være helt sikker på at det var skuddåret som forårsaket dette sjekket jeg litt nærmere (google), og fant at midtvinter veksler mellom å falle på den 21. og den 22. desember. Årsaker er (som for skuddår) at året er ca. 6 timer lengre enn 365 dager (1/4 av en dag på 24 timer) og disse 6 timene «dytter» midtvinter fra den 21. desember til den 22. desember i løpet av 2 år etter et skuddår, og så kommer neste skuddår etter 4 år og resetter midtvinter tilbake til den 21. desember.

Ganske kule greier! Og dette har vært kjent i tusenvis av år!

PS: Antar alle husker at midtvinter er den dagen sola står lavest på himmelen på den nordlige halvkulen, dvs. årets korteste dag (minst daglys), og etter denne dagen blir dagene lengre og lysere, og vi går mot vår og sommer.

PSS: Merk at dato for midtsommer påvirkes på samme måte som dato for midtvinter!

Follow my blog with Bloglovin

Bilen er blitt en datamaskin!

Bilen er blitt en datamaskin!

(Først publisert 29/10 2019, 21:54)

Instrumentpanelet lyste opp som et juletre!

Fikk en sterk påminnelse nylig om at dagens biler er datamaskiner på hjul. Skulle ut å kjøre en av ungene til skolen, da instrumentpanelet lyste opp som et juletre. Alle varsellamper lyste, og feilmeldingene bare strømmet på: «Feil med motor», «Feil med bremser» Feil med gir». «Stopp bilen». Det ble drosje til skolen, og bilen ble hentet av Falken på ettermiddagen og tatt til merkeverkstedet. 

Det var da jeg skulle hente bilen igjen og snakket med «mekanikeren» jeg virkelig fikk merke at bilen egentlig er en datamaskin på hjul. Mekanikeren hørtes ut som en IT-konsulent fra driftsavdelingen på jobben. Han fortalt at han aldri hadde sett så mange feilmeldinger i loggene før, han hadde aldri sett denne feilen før, og at forskjellige komponenter i bilen ikke klarte å kommunisere med hverandre. Så han hadde lastet ned en oppdatering av programvaren til bilen fra hjemmesiden til leverandøren, og dette hadde løst problemet. Og han hadde helt rett, nå fungerte bilen som før, alle problemene(?) var løst, men jeg hadde egentlig ikke fått noen skikkelig forklaring på hva som var problemet.

Men etterpå lurte jeg litt på man fortsatt kan kalle de som jobber på bilverksteder mekanikere, kanskje de nå må kalles IT-konsulenter?

Follow my blog with Bloglovin

Slides, foiler og PowerPoint!

Slides, foiler og PowerPoint!

(Først publisert 27/09 2019, 21:38)

Slide prosjektør og slides, fra Wikipedia.

Vet de under 30 hvorfor vi sier slides og foiler om sider i en PowerPoint presentasjon?

I en fjern fortid, ja i et annet årtusen, før Mcrosoft og Powerpoint, så hadde de faktisk også behov for å vise presentasjoner. Så hva gjorde de? Jo de brukte slides og foils.

Slides er små fotografier som vises på en skjerm med ved hjelpe av en prosjektør. Se Wikipediaartikkelen her. Dette betød at man måtte ta bilder av det som skulle presenteres (anolge bilder, dette var lenge før digitalkameraet var påtenkt!), og så fremkalle filmen for å få et positivt bilde på et lite stykke gjennomsitig plast. Ved å lyse et sterkt lys gjennom plasten prosjekterte man bildet opp på et lerret.

Overhead, fra Wikipedia.

Foils kom etter slides, og ble prosjektert opp på et lerret med en overhead. En overhead har kanskje mange sett, de står av og til og samler støv i et hjørne i skoler eller universiteter som har vært her en stund. En overhead er en maskin som sender et sterkt lys gjennom et (vanligvis) A4 ark laget av plast. Lyset går så gjennom en linse for å bli forstørret, og så opp på et lerret via et speil. Man kunne skrive direkte på det gjennomsiktige A4 arket mens det lå på overheaden, og da ville det man skrev komme direkte opp på et lerret som en erstating for å skrive på en tavle. Man kunne også, ved å bruke en kopimaskin, kopiere bilder og sider fra bøker over på slike gjennomsiktige A4 ark, og slik kunne vise dem på et lerret. Ikke så veldig effektivt for bilder, kopiemaskinene var ikke så bra på den tiden.

Hva kommer etter PowerPoint? Hologrammer?

Follow my blog with Bloglovin

Begravede skatter! (Som er veldig gamle….)

Begravede skatter! (Som er veldig gamle….)

(Først publisert 24/09 2019, 21:56)

Har feriert på en øy i sommer. En øy med solide kalksteins klipper ala Dover! 

OK, ikke Dover, men du ser (ikke hvite) klippene til venstre i bildet!

Tingen er, kalkstein er gammel havbunn der sedimenter har lagt seg ned lag på lag over mange millioner år og blitt transformert til kalkstein. Og vi fant fossiler på stranda under klippene. Det er også funnet dinosaurfossiler på øya!

I tillegg så er klippene ustabile og det faller av stykker hele tiden. Så et tenkt senario: Et stort stykke av klippeveggen faller ned, og hva får vi se? Et eldgammelt alien romskip som krasjet på jorden for millioner av år siden, og ble over tid begravet i kalksteinen? Kanskje fungerer det, og ved å være førstemann om bord kan man fly det ut i verdensommet! (Kanskje ikke så lurt, da man pleier å bli blandet inn i gamle stjernekriger når slikt skjer….)

Ikke særlig trolig sier du, og det stemmer nok dessverre (spesielt det om at romskipet skulle fungere….) Men det er like trolig at aliens skulle besøkt jorden mens dinosaurene hersket på jorda, enn nå som det er menneskene som hersker. Dinosaurene hersket på jorda i millioner av år, men menneskene knapt har vært her noe få hundre tusen år.

Uansett, det å finne spor etter aliens som besøkte jorden i forhistorisk tid er blitt brukt som tema i både filmer og bøker. I filmen «Quatermass and the Pit» fra 1967 finner man et alien romskip mens man jobber med å utvide undergrunnsbanen i London, der romskipet viser seg å være 5 millioner år gammelt og fra Mars. I boken «Boundary» oppdager en arkeolog noen rare fossiler blant mer normale dinosaurfossiler, og konkluderer med at fossilene må være fra en alien som har landet på jorden og blitt drept av noen dinosaurer. 

Husk at jorden er rundt 4 milliarder år gammel, og vi mennesker har ikke vært her så veldig lenge. Mye rart kan ha skjedd før vi mennesker kom på banen!

Follow my blog with Bloglovin

Planet truffet av asteroide ! (Overlever menneskeheten?)

Planet truffet av asteroide ! (Overlever menneskeheten?)

(Først publisert 04/09 2019, 21:01)

Shoemaker–Levy 9 kolliderer med Jupiter (NASA)

Noen som husker Shoemaker–Levy 9, kometen som kolliderte med Jupiter i juli 1994? En asteroide kolliderte trolig med Jupiter i 2009 og trolig også i 2010. 7. august i år fanget Ethan Chappel opp på video en et objekt som kolliderte med Jupiter.

Nå er ikke dette uvanlig, Jupiter blir trolig truffet av rundt 10 til 65 asteroider eller objekter som varierer i størrelse fra 5 til 20 meter. Objekter så store som Shoemaker-Levy 9 (estimert til en diameter på 1,8 km) treffer planeten trolig bare hvert seks tusende år. 

Dinosaur killer asteroiden (NASA)

Jorden er jo heller ikke helt trygg for nedslag fra asteroider. Alle har sikkert hørt teorien om at dinosaurene ble utryddet av en asteroide som traff jorden for 66 millioner år siden. Teorien er at denne asteroiden var 10 til 15 km i diameter. 

Det er mulig menneskeheten kan overleve at en dinosaur killer størrelse asteroide treffer jorden, men det blir trolig ikke mange overlevende, sivilisasjonen som vi kjenner den vil med nesten 100 % sikkerhet kollapse. Spørsmålet er hvor langt ned teknologisk vi vil ende opp i etterkant av katastrofen, kanskje ender vi opp tilbake i steinalderen? Skulle en gruppe av gjennomsnitts nålevende mennesker klare seg uten dagens sivilisasjon og teknologi ville det gå heller dårlig. Gjennomsnittsmannen (eller kvinnen) vet minimalt om hvordan man skal skaffe seg mat uten å gå på supermarkedet, og vet ingenting om hvordan man f.eks. lager våpen eller verktøy av jern. (Hvor mange smeder kjenner du?) Tror kannibalisme blir sterkt utbredt i en slik situasjon.

Det beste er nok å unngå at sivilisasjonen kollapser, men da må vi være villig til å ta kostnadene knyttet til dette! Dette består i hovedsak av i å utvikle og implementere teknologi/instrumenter som lar oss detektere asteroider og kometer m.m. som er på kollisjonskurs med jorden, og i å utvikle teknologi (raketter?) som kan justere kursen til asteroider som er på kollisjonskurs med jorden, slik at de bommer!

Når er det ikke slik at det ikke er noen som jobber med dette i dag. Men dagens teknologi for å detektere potensielle trusler av denne typen er for dårlig, og vi har ingen teknologi på plass for å endre kursen på farlige asteroider. Trolig må vi ha 4 års varsel for å få på plass en rakett eller annen teknologi kan brukes for å endre banen til en asteroide på vei mot jorden.

Kanskje du bør sjekke partienes planer for å forhindre at en asteroide kolliderer med jorden før du stemmer på mandag?

(Personlig mener jeg at vi burde satse kraftig på asteroidegruvedrift, da dette vil gi oss både teknologi for å finne asteroider og for å dra ut til asteroider.)

Follow my blog with Bloglovin

Når teknologien svikter!

Når teknologien svikter!

(Først publisert 01/08 2019, 00:11)

Googlemap.

Teknologi er gøy! I hvertfall når den virker!

På grunn av lett tilgjengelig kartfunksjon (GPS…) i mobilen er det nå de færreste som drar på kart og kartbøker når de er på tur. Da kan det bli problematisk når denne kartfunksjonen svikter! Det som svikter er utfra mine erfaringer mobilnettet, posisjoneringsløsningen (GPS…) eller det elektroniske kartet kartfunksjonen på mobilen forholder seg til. 

Svikter mobilnettet deg kan du kjøre ut av den nedlastede delen av kartet slik at karttjenesten ikke lengre får den informasjonen den trenger for å vise deg veien du skal kjøre. Kanskje ikke noe stort problem hvis du er i Norge, der skiltingen er god(?) og du trolig er litt kjent, og i hvertfall kjenner språket? Jeg pleier å si at det er enkelt å kjøre på Vestlandet i Norge, sammenlignet med f.eks. det å kjøre i England. I England er den en skog av store og små veier, men på Vestlandet har du somregle fjorden, fjell og en vei… Forlater du veien havner du i fjellveggen eller i fjorden. Forlater du veien i England havner du på en annen vei, som fører deg til et sted du trolig ikke skal til! Ellers fikk jeg problemer med å komme meg ut av en større flyplass i England nylig. Satt meg i leiebilen og skulle få karttjenesten på mobilen til å vise meg veien dit jeg skulle. Hva skjedde? Ikke mye. Var dårlig mobildekning, så tok lang tid før jeg kom meg avgårde. Hører en del på podcastene til Teknisk Ukeblad, og de snakker til tider om hvor bortskjemt vi er med det bra mobilnettet vi har i Norge sammenlignet med resten av verden og resten av Europa. De i Norge som produserer løsninger som bruker mobilnettet til kommunikasjon (f.eks. IOT løsninger), sier at de må forlate Norge for å kunne gjøre realistisk testing av disse løsningene. Mobilnettet i Norge er rett og slett for bra sammenlignet med resten av verden. Men lurer på om løsningene som f.eks. Elon Musk jobber med som skal tilby nettilgang fra satellittløsninger kan hjelpe oss her?

Når posisjoneringsløsningen (GPS’en) svikter får også kartfunksjonen i mobilene problemer. Plutselig er man i en GPS «skygge» f.eks. nede i en trang dal der mobilen ikke kan motta signalene fra satellittene i GPS systemet, og kartfunksjonen mister kontrollen over hvor du er og kan gi rare meldinger om hvor du skal kjøre. Trolig ikke et stort problem i en trang norsk dal med bare en vei, eller hvis du er på en motorvei og det er lenge til du skal kjøre av. Men mister kartfunksjonen oversikten over hvor du er i mer kritiske øyeblikk, f.eks. når du kjører på småveier i tettbygd strøk, eller skal finne fergekaia i en større europeisk by blir tilværelsen mer spennende…. Usikker hvordan dette kan bli bedre på kort sikt, men muligens man kan ta i bruk flere GPS systemer? EU kommer jo med et nytt GPS system etter hvert. Kan vi kombinerer dette med USA sitt å få bedre løsninger?

Den tredje situasjonen er når det elektroniske kartet ikke stemmer med terrenget. Da sliter kartfunksjonen med å hjelpe deg. Heldigvis skjer ikke dette så ofte, men somregel skyldes dette (utfra min erfaring) veiarbeid, og mer korrekt, omkjøringer grunnet veiarbeid. Har opplev dette med varierende hell både i innland og utland. Verst var det da motorveien i et større europeisk land ble stengt på grunn av veiarbeid, og instruksjonene om hvordan vi skulle forholde oss til dette fra det lokale veivesenet var på er språk ingen i bilen hadde god kompetanse på. Kartfunksjonen vi brukte da bare ledet oss direkte tilbake til den sperrede motorveien, og papirkart hadde vi ikke i bilen lengre. Det vi endte opp med å måtte gjøre var å forlate motorveien og kjøre på mindre veier i noenlunde riktig himmelretning til kartfunksjonen gav oss en alternativ rute som unngikk veiarbeidet og den sperrede veien.

Tror ikke vi vil begynne å ta med oss papirkart igjen på bilferie, på tross av de utfordringene vi har hatt med kartfunksjonen på mobilene våre. Forhåpentligvis vil den teknologiske utviklingen gi oss bedre kartfunksjoner på mobilene våre? Men jeg ser nå fordelen med å ha kartet som man trenger til en lengre bilturer utenfor Norge nedlastet på mobilen, slik at man er mindre avhenge av at mobilnettet fungerer, slik pre-mobil elektroniske kartfunksjonalitet/navigasjonsløsninger fungerte. Usikker på om gratistjenestene til Appel og Google tilbyr dette, får ta å sjekke. I tillegg bør man nok få reiseruta på plass i mobilen før man forlater WiFi dekningen, hvis man vet at mobilnettet er dårlig der man befinner seg.

God tur!

#GPS #Elektroniskekart #Navigasjonsløsninger #Kart #Mobil #Kart #Biltur #Mobilnett #Kartfunksjon

Follow my blog with Bloglovin

Elektriske sparkesykler

Elektriske sparkesykler

(Først publisert 03/06 2019, 08:05)

Jobber i Oslo sentrum, og må relativt ofte bevege meg mellom lokasjoner i Oslo for å delta på diverse møter. Da har jeg som oftes gått eller brukt en kombinasjon av trikk, buss og T-bane, og en skjelden gang tatt taxi hvis jeg var seint ute. Men i vår kom de elektriske sparkesyklene til Oslo, så jeg bestemte meg for å prøve disse som et alternativ til offentlige transportmidler, og også som et alternativ til å bruke beina.

Første inntrykket var ikke helt positivt. Det er jo flere som tilbyr utleie av disse sparkesyklene, og måtte lære meg å se forskjeller på dem og hvilken APPer som gjaldt for hvilke sykler. I tillegg synes jeg det ikke gikk fort nok, eller i det minste at følelsen av fart er større når jeg sykler.

Etter å ha brukt disse sparkesyklene noe lengre har jeg kommet til at de fungerer ganske greit så lenge man unngår trikkeskinnene….. Men føler at det er noen i-lands problemer knyttet til dem:

  • Det er som regel ingen ledige sparkesykler akkurat der du er når du trenger en.
  • Folk parkerer sparkesyklene hel vilkårlig etter bruk, og ofte slik at de blokkerer fortau og generelt er til sjenanse for fotgjengere.

I tillegg blir utleierne utfordret på om de faktisk er miljøvennlige, da en sparkesykkel hvistnok knapt overlever en måned eller to før den må repareres eller erstattes. Lurer på om disse selskapene faktisk tjener penger?

I tillegg kan jo bruken av sparkesykler på lang sikt påvirke folkehelsa negativt, hvis folk begynner å bruke disse på strekninger der de ville ha brukt beina istedefor en sparekesykkel.

Blir interessant å se hva som skjer fremover, blir det regulering av bruk og parkering, vil selskapene tjene penger? Får vi sparkesykler med piggdekk som håndtere vinterføre?

Follow my blog with Bloglovin