Fanget opp av
Month: november 2020

Den Radioaktive Hagen eller Radioaktivt Hagearbeid

Den Radioaktive Hagen eller Radioaktivt Hagearbeid

(Føst publisert 24/05 2019, 18:53)

Min bedre halvdel hørte på en podcast for litt siden, og plutselig rykket jeg til. Hva sa de? Atomic Gardening? Drev folk på 1920 og 1930 tallet og satte ut radioaktive kilder i hagene/åkrene sine, for å få muterte planter? Dette hørtes spennende ut! (Og noe skummelt ut….) Bestemte meg å sjekke opp dette!

Fant «The Atomic Gardning Society» med google, og det var (som vanlig) ikke så spennende som det hørtes ut. Dette er typisk. Man ser en overskrift eller overhører en setning som virker voldsomt spennende, men, som viser seg, når du sjekker, å slettes ikke være så spennende….

Viser seg at atomic gardening (radioaktivt hagearbeid), eller «The Atomic Gardening Society», var helt relevante vitenskapelige eksperimenter utført på 1950 og 1960 tallet. Dette var før man kunne bruke genmanipulasjon (genetic engineering) for å forbedre planter, men man hadde observert at radioaktiv stråling kunne medføre mutasjoner i planter. Så det man gjorde var å sette ut en radioaktiv kilde (som regel Cobolt-60 isotoper, som sender ut gammastråler) i en åker for å skape mutasjoner i forskjellige planter. Frø fra de bestrålte og muligens muterte plantene ble så dyrket frem for å se om mutasjonene hadde medført noen forbedring av plantene, som f.eks. mer eller større/bedre frukt eller grønnsaker. Atomic gardening begrepet oppstod fordi slike muterte planer ble solgt i hageshow, og det ble avholdt konkurranser der hageeiere kunne vinne premier ved å dyrke frem rare eller spennende planter/frukt/grønnsaker fra muterte frø. 

Positive resultater fra atomic gardening er rubinrød grapefrukt, forbedringer av ris, hvete, pærer, bomull, erter, solsikker, bananer og mange flere (over 2.000 forskjellige planter!). De ev. negative resultatene er dårlig dokumentert …

Dette var slettes ikke så spennende som det hadde hørt ut som. Dette hadde jeg jo hørt om på barneskolen! (Eller var det på ungdomskolen? Videregående???) Uansett var dette en reell vitenskapelig metode for å prøve å utnytte atomenergi (eller mer korrekt radioaktiv stråling) for å lage muterte planter som forhåpentlig ville gi større avlinger og dermed avverge en potensiell sultkatastrofe, ettersom befolkningsveksten på 1950 og 1960 taller antydet en fremtid der vi ikke ville klare å produserer nok mat til alle på jordkloden. Men dette var visstnok et frustrerende arbeid, siden mutasjoner er vilkårlige, og det er ingen garanti for at din muterte plante har fått en positiv mutasjon. Derfor har man i hovedsak gått vekk fra atomic gardening (selv om noen fortsatt gjør dette) og istenden jobber med genmanipulasjon, som gir et mer forutsigbart resultat.

Når jeg skriver dette kan jeg ikke la være å tenke på boken «The Day og The Triffids». Der tar mobile muterte planeter over jorden. Denne boken ble skrevet på 1950 tallet, og kanskje forfatteren var inspirert av atomic gardening prosjektene? For det er like sannsynlig at en mutert plante får negativ utvikling som en positiv utvikling gjennom en mutasjon, og det skal ikke mye fantasi til å tenke seg at man kan få en mutasjon som gjør en plante farlig for mennesker. 

#Atomicgardening #Radioaktivitet #Cobolt #Teknologi #Radioaktivthagearbeid #Denradioaktivehagen

Follow my blog with Bloglovin

Loading

17. mai, eller 4. november?

17. mai, eller 4. november?

(Først publisert 17/05 2019, 22:23)

17. mai sløyfe for barn.

Nok en 17. mai er vellykket gjennomført, med flott mai vær, barnetog, korpsmusikk, kongen på balkongen, og leker, is, brus og pølser på de lokale skolene.

Slik feiringen av Norges grunnlov fremstår i dag på 17. mai er den trolig unik i verden, men hadde dagen blitt like bra om grunnloven ikke tilfeldigvis ble signert i mai? Svenskekongen, Karl Johan, ville at nordmennene skulle feire dagen da den reviderte grunnloven, som var endret og tilpasset unionen med Sverge, ble signert. Den ble signert 4. november. 

Kan du se for deg samme feiringen av grunnlovsdagen om den skulle feires en mørk og kald novemberdag, som vi i dag får til på en (vanligvis) varm og lys maidag? Trolig ikke. Hvordan hadde Norge vært annerledes uten den grunnlovsfeiringen vi har i dag? Hvor viktig var markeringen av grunnlovsdagen gjennom barnetog m.m. for fremveksten av den norske nasjonalfølelsen på slutten av 1800-tallet? Kunne en svak markering av den svensktilpassede grunnloven 4. november medført at vi fortsatt ville vært i union med svenskene nå i 2019? Eller ville Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnsson kommet opp med en tilforlatelig grunn til å legge feiringen av en norsk grunnlov til mai måned, slik at resultatet ble likt dagens feiring? 

En annen årsak til å ikke feire grunnloven i mai kunne vært at grunnloven ble vedtatt f.eks. 17. mars, eller for den saks skyld i januar eller i desember. F.eks. fordi man hadde startet opp arbeidet med en ny grunnlov i 1813 fordi man i København tidligere forstod hva som ville bli utfallet av Danmarks deltagelse i krigene på Napoleon sin side, og ble enige om en ny norsk grunnlov lenge før 17. mai 1814. Utfallet av å skulle feire grunnloven i f.eks. desember, kunne fått samme tenkte konsekvens som å ferie signeringen av den svensktilpassede grunnloven, 4. november, dvs. intet jublene barnetog, muligens mindre Norsk nasjonalfølelse og muligens fortsatt union med svenskene. Jeg tror vi skal være glad for at grunnloven ble signert og blir feiret den 17. mai! Usikkert hvordan Norge hadde vært ellers!

Det jeg har sett på her kalles «alternativ historie», dvs., man spør seg hvordan ville verden sett ut om en historisk hendelse hadde fått et annet utfall. F.eks. er det skrevet mange bøker om hvordan verden kunne sett ut om Sørstatene hadde vunnet den amerikanske borgerkrigen, eller om Tyskland hadde vunnet den 2. verdenskrig.

#17mai #4november #Grunnloven #Alternativhistorie

Follow my blog with Bloglovin

Loading

Store gule åkere med raps blomster

Store gule åkere med raps blomster

(Først publisert 14/05 2019, 22:00)

Raps åker.

 Oppvokst på Vestlandet så jeg ikke de gule raspåkrene som dukket opp på Østlandet, men oppdaget rasp da honningen fra Honningcentralen begynte å smake rart på åttitallet. Da fikk jeg høre at den rare smaken kom av at biene som hadde laget honningen hadde sanket nektar fra raspblomster på de store rapsåkrene på Østlandet. Jeg var ikke imponert! I påsken i år så jeg igjen de gule åkrene. De ser ganske imponerende ut, siden de blomster så tidlig sammenlignet med andre blomster, og er veldig dominerende siden de kommer i enorme gule åkere. Dette fikk meg til å tenke, hvordan lager man rasp olje av raspen, og hvorfor smaker ikke honningen fra Honningcentralen lengre av rasp? Å finne ut av rasp oljen var relativt lett, et raskt google søk gav svaret, at frøene fra rasp plantene inneholder cirka 50 % olje. Når der gjelder honningen er det mer diffust, klarer ikke å finne noe på nettet som viser til at honning fra rasp blomster smaker rart. Isteden omtales rasp honning som mild og god. Mulig jeg ble feilinformert om hvorfor honningen smakte rart på åttitallet? Eller har de funnet en metode for å behandle raps honningen slik at den smaker bedre? 

#Honning #Raps #Rapshonning #Honningcentralen #Rapsolje

Follow my blog with Bloglovin

Loading