Når teknologien svikter!

Når teknologien svikter!

(Først publisert 01/08 2019, 00:11)

Googlemap.

Teknologi er gøy! I hvertfall når den virker!

På grunn av lett tilgjengelig kartfunksjon (GPS…) i mobilen er det nå de færreste som drar på kart og kartbøker når de er på tur. Da kan det bli problematisk når denne kartfunksjonen svikter! Det som svikter er utfra mine erfaringer mobilnettet, posisjoneringsløsningen (GPS…) eller det elektroniske kartet kartfunksjonen på mobilen forholder seg til. 

Svikter mobilnettet deg kan du kjøre ut av den nedlastede delen av kartet slik at karttjenesten ikke lengre får den informasjonen den trenger for å vise deg veien du skal kjøre. Kanskje ikke noe stort problem hvis du er i Norge, der skiltingen er god(?) og du trolig er litt kjent, og i hvertfall kjenner språket? Jeg pleier å si at det er enkelt å kjøre på Vestlandet i Norge, sammenlignet med f.eks. det å kjøre i England. I England er den en skog av store og små veier, men på Vestlandet har du somregle fjorden, fjell og en vei… Forlater du veien havner du i fjellveggen eller i fjorden. Forlater du veien i England havner du på en annen vei, som fører deg til et sted du trolig ikke skal til! Ellers fikk jeg problemer med å komme meg ut av en større flyplass i England nylig. Satt meg i leiebilen og skulle få karttjenesten på mobilen til å vise meg veien dit jeg skulle. Hva skjedde? Ikke mye. Var dårlig mobildekning, så tok lang tid før jeg kom meg avgårde. Hører en del på podcastene til Teknisk Ukeblad, og de snakker til tider om hvor bortskjemt vi er med det bra mobilnettet vi har i Norge sammenlignet med resten av verden og resten av Europa. De i Norge som produserer løsninger som bruker mobilnettet til kommunikasjon (f.eks. IOT løsninger), sier at de må forlate Norge for å kunne gjøre realistisk testing av disse løsningene. Mobilnettet i Norge er rett og slett for bra sammenlignet med resten av verden. Men lurer på om løsningene som f.eks. Elon Musk jobber med som skal tilby nettilgang fra satellittløsninger kan hjelpe oss her?

Når posisjoneringsløsningen (GPS’en) svikter får også kartfunksjonen i mobilene problemer. Plutselig er man i en GPS «skygge» f.eks. nede i en trang dal der mobilen ikke kan motta signalene fra satellittene i GPS systemet, og kartfunksjonen mister kontrollen over hvor du er og kan gi rare meldinger om hvor du skal kjøre. Trolig ikke et stort problem i en trang norsk dal med bare en vei, eller hvis du er på en motorvei og det er lenge til du skal kjøre av. Men mister kartfunksjonen oversikten over hvor du er i mer kritiske øyeblikk, f.eks. når du kjører på småveier i tettbygd strøk, eller skal finne fergekaia i en større europeisk by blir tilværelsen mer spennende…. Usikker hvordan dette kan bli bedre på kort sikt, men muligens man kan ta i bruk flere GPS systemer? EU kommer jo med et nytt GPS system etter hvert. Kan vi kombinerer dette med USA sitt å få bedre løsninger?

Den tredje situasjonen er når det elektroniske kartet ikke stemmer med terrenget. Da sliter kartfunksjonen med å hjelpe deg. Heldigvis skjer ikke dette så ofte, men somregel skyldes dette (utfra min erfaring) veiarbeid, og mer korrekt, omkjøringer grunnet veiarbeid. Har opplev dette med varierende hell både i innland og utland. Verst var det da motorveien i et større europeisk land ble stengt på grunn av veiarbeid, og instruksjonene om hvordan vi skulle forholde oss til dette fra det lokale veivesenet var på er språk ingen i bilen hadde god kompetanse på. Kartfunksjonen vi brukte da bare ledet oss direkte tilbake til den sperrede motorveien, og papirkart hadde vi ikke i bilen lengre. Det vi endte opp med å måtte gjøre var å forlate motorveien og kjøre på mindre veier i noenlunde riktig himmelretning til kartfunksjonen gav oss en alternativ rute som unngikk veiarbeidet og den sperrede veien.

Tror ikke vi vil begynne å ta med oss papirkart igjen på bilferie, på tross av de utfordringene vi har hatt med kartfunksjonen på mobilene våre. Forhåpentligvis vil den teknologiske utviklingen gi oss bedre kartfunksjoner på mobilene våre? Men jeg ser nå fordelen med å ha kartet som man trenger til en lengre bilturer utenfor Norge nedlastet på mobilen, slik at man er mindre avhenge av at mobilnettet fungerer, slik pre-mobil elektroniske kartfunksjonalitet/navigasjonsløsninger fungerte. Usikker på om gratistjenestene til Appel og Google tilbyr dette, får ta å sjekke. I tillegg bør man nok få reiseruta på plass i mobilen før man forlater WiFi dekningen, hvis man vet at mobilnettet er dårlig der man befinner seg.

God tur!

#GPS #Elektroniskekart #Navigasjonsløsninger #Kart #Mobil #Kart #Biltur #Mobilnett #Kartfunksjon

Follow my blog with Bloglovin

Elektriske sparkesykler

Elektriske sparkesykler

(Først publisert 03/06 2019, 08:05)

Jobber i Oslo sentrum, og må relativt ofte bevege meg mellom lokasjoner i Oslo for å delta på diverse møter. Da har jeg som oftes gått eller brukt en kombinasjon av trikk, buss og T-bane, og en skjelden gang tatt taxi hvis jeg var seint ute. Men i vår kom de elektriske sparkesyklene til Oslo, så jeg bestemte meg for å prøve disse som et alternativ til offentlige transportmidler, og også som et alternativ til å bruke beina.

Første inntrykket var ikke helt positivt. Det er jo flere som tilbyr utleie av disse sparkesyklene, og måtte lære meg å se forskjeller på dem og hvilken APPer som gjaldt for hvilke sykler. I tillegg synes jeg det ikke gikk fort nok, eller i det minste at følelsen av fart er større når jeg sykler.

Etter å ha brukt disse sparkesyklene noe lengre har jeg kommet til at de fungerer ganske greit så lenge man unngår trikkeskinnene….. Men føler at det er noen i-lands problemer knyttet til dem:

  • Det er som regel ingen ledige sparkesykler akkurat der du er når du trenger en.
  • Folk parkerer sparkesyklene hel vilkårlig etter bruk, og ofte slik at de blokkerer fortau og generelt er til sjenanse for fotgjengere.

I tillegg blir utleierne utfordret på om de faktisk er miljøvennlige, da en sparkesykkel hvistnok knapt overlever en måned eller to før den må repareres eller erstattes. Lurer på om disse selskapene faktisk tjener penger?

I tillegg kan jo bruken av sparkesykler på lang sikt påvirke folkehelsa negativt, hvis folk begynner å bruke disse på strekninger der de ville ha brukt beina istedefor en sparekesykkel.

Blir interessant å se hva som skjer fremover, blir det regulering av bruk og parkering, vil selskapene tjene penger? Får vi sparkesykler med piggdekk som håndtere vinterføre?

Follow my blog with Bloglovin

Den Radioaktive Hagen eller Radioaktivt Hagearbeid

Den Radioaktive Hagen eller Radioaktivt Hagearbeid

(Føst publisert 24/05 2019, 18:53)

Min bedre halvdel hørte på en podcast for litt siden, og plutselig rykket jeg til. Hva sa de? Atomic Gardening? Drev folk på 1920 og 1930 tallet og satte ut radioaktive kilder i hagene/åkrene sine, for å få muterte planter? Dette hørtes spennende ut! (Og noe skummelt ut….) Bestemte meg å sjekke opp dette!

Fant «The Atomic Gardning Society» med google, og det var (som vanlig) ikke så spennende som det hørtes ut. Dette er typisk. Man ser en overskrift eller overhører en setning som virker voldsomt spennende, men, som viser seg, når du sjekker, å slettes ikke være så spennende….

Viser seg at atomic gardening (radioaktivt hagearbeid), eller «The Atomic Gardening Society», var helt relevante vitenskapelige eksperimenter utført på 1950 og 1960 tallet. Dette var før man kunne bruke genmanipulasjon (genetic engineering) for å forbedre planter, men man hadde observert at radioaktiv stråling kunne medføre mutasjoner i planter. Så det man gjorde var å sette ut en radioaktiv kilde (som regel Cobolt-60 isotoper, som sender ut gammastråler) i en åker for å skape mutasjoner i forskjellige planter. Frø fra de bestrålte og muligens muterte plantene ble så dyrket frem for å se om mutasjonene hadde medført noen forbedring av plantene, som f.eks. mer eller større/bedre frukt eller grønnsaker. Atomic gardening begrepet oppstod fordi slike muterte planer ble solgt i hageshow, og det ble avholdt konkurranser der hageeiere kunne vinne premier ved å dyrke frem rare eller spennende planter/frukt/grønnsaker fra muterte frø. 

Positive resultater fra atomic gardening er rubinrød grapefrukt, forbedringer av ris, hvete, pærer, bomull, erter, solsikker, bananer og mange flere (over 2.000 forskjellige planter!). De ev. negative resultatene er dårlig dokumentert …

Dette var slettes ikke så spennende som det hadde hørt ut som. Dette hadde jeg jo hørt om på barneskolen! (Eller var det på ungdomskolen? Videregående???) Uansett var dette en reell vitenskapelig metode for å prøve å utnytte atomenergi (eller mer korrekt radioaktiv stråling) for å lage muterte planter som forhåpentlig ville gi større avlinger og dermed avverge en potensiell sultkatastrofe, ettersom befolkningsveksten på 1950 og 1960 taller antydet en fremtid der vi ikke ville klare å produserer nok mat til alle på jordkloden. Men dette var visstnok et frustrerende arbeid, siden mutasjoner er vilkårlige, og det er ingen garanti for at din muterte plante har fått en positiv mutasjon. Derfor har man i hovedsak gått vekk fra atomic gardening (selv om noen fortsatt gjør dette) og istenden jobber med genmanipulasjon, som gir et mer forutsigbart resultat.

Når jeg skriver dette kan jeg ikke la være å tenke på boken «The Day og The Triffids». Der tar mobile muterte planeter over jorden. Denne boken ble skrevet på 1950 tallet, og kanskje forfatteren var inspirert av atomic gardening prosjektene? For det er like sannsynlig at en mutert plante får negativ utvikling som en positiv utvikling gjennom en mutasjon, og det skal ikke mye fantasi til å tenke seg at man kan få en mutasjon som gjør en plante farlig for mennesker. 

#Atomicgardening #Radioaktivitet #Cobolt #Teknologi #Radioaktivthagearbeid #Denradioaktivehagen

Follow my blog with Bloglovin

17. mai, eller 4. november?

17. mai, eller 4. november?

(Først publisert 17/05 2019, 22:23)

17. mai sløyfe for barn.

Nok en 17. mai er vellykket gjennomført, med flott mai vær, barnetog, korpsmusikk, kongen på balkongen, og leker, is, brus og pølser på de lokale skolene.

Slik feiringen av Norges grunnlov fremstår i dag på 17. mai er den trolig unik i verden, men hadde dagen blitt like bra om grunnloven ikke tilfeldigvis ble signert i mai? Svenskekongen, Karl Johan, ville at nordmennene skulle feire dagen da den reviderte grunnloven, som var endret og tilpasset unionen med Sverge, ble signert. Den ble signert 4. november. 

Kan du se for deg samme feiringen av grunnlovsdagen om den skulle feires en mørk og kald novemberdag, som vi i dag får til på en (vanligvis) varm og lys maidag? Trolig ikke. Hvordan hadde Norge vært annerledes uten den grunnlovsfeiringen vi har i dag? Hvor viktig var markeringen av grunnlovsdagen gjennom barnetog m.m. for fremveksten av den norske nasjonalfølelsen på slutten av 1800-tallet? Kunne en svak markering av den svensktilpassede grunnloven 4. november medført at vi fortsatt ville vært i union med svenskene nå i 2019? Eller ville Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnsson kommet opp med en tilforlatelig grunn til å legge feiringen av en norsk grunnlov til mai måned, slik at resultatet ble likt dagens feiring? 

En annen årsak til å ikke feire grunnloven i mai kunne vært at grunnloven ble vedtatt f.eks. 17. mars, eller for den saks skyld i januar eller i desember. F.eks. fordi man hadde startet opp arbeidet med en ny grunnlov i 1813 fordi man i København tidligere forstod hva som ville bli utfallet av Danmarks deltagelse i krigene på Napoleon sin side, og ble enige om en ny norsk grunnlov lenge før 17. mai 1814. Utfallet av å skulle feire grunnloven i f.eks. desember, kunne fått samme tenkte konsekvens som å ferie signeringen av den svensktilpassede grunnloven, 4. november, dvs. intet jublene barnetog, muligens mindre Norsk nasjonalfølelse og muligens fortsatt union med svenskene. Jeg tror vi skal være glad for at grunnloven ble signert og blir feiret den 17. mai! Usikkert hvordan Norge hadde vært ellers!

Det jeg har sett på her kalles «alternativ historie», dvs., man spør seg hvordan ville verden sett ut om en historisk hendelse hadde fått et annet utfall. F.eks. er det skrevet mange bøker om hvordan verden kunne sett ut om Sørstatene hadde vunnet den amerikanske borgerkrigen, eller om Tyskland hadde vunnet den 2. verdenskrig.

#17mai #4november #Grunnloven #Alternativhistorie

Follow my blog with Bloglovin

Store gule åkere med raps blomster

Store gule åkere med raps blomster

(Først publisert 14/05 2019, 22:00)

Raps åker.

 Oppvokst på Vestlandet så jeg ikke de gule raspåkrene som dukket opp på Østlandet, men oppdaget rasp da honningen fra Honningcentralen begynte å smake rart på åttitallet. Da fikk jeg høre at den rare smaken kom av at biene som hadde laget honningen hadde sanket nektar fra raspblomster på de store rapsåkrene på Østlandet. Jeg var ikke imponert! I påsken i år så jeg igjen de gule åkrene. De ser ganske imponerende ut, siden de blomster så tidlig sammenlignet med andre blomster, og er veldig dominerende siden de kommer i enorme gule åkere. Dette fikk meg til å tenke, hvordan lager man rasp olje av raspen, og hvorfor smaker ikke honningen fra Honningcentralen lengre av rasp? Å finne ut av rasp oljen var relativt lett, et raskt google søk gav svaret, at frøene fra rasp plantene inneholder cirka 50 % olje. Når der gjelder honningen er det mer diffust, klarer ikke å finne noe på nettet som viser til at honning fra rasp blomster smaker rart. Isteden omtales rasp honning som mild og god. Mulig jeg ble feilinformert om hvorfor honningen smakte rart på åttitallet? Eller har de funnet en metode for å behandle raps honningen slik at den smaker bedre? 

#Honning #Raps #Rapshonning #Honningcentralen #Rapsolje

Follow my blog with Bloglovin

Overleve Zombi Armageddon i Fredrikstad Festning?

Overleve Zombi Armageddon i Fredrikstad Festning?

Fredrikstad Festning 1776

Var på en tur med familien til Fredrikstad Festning (Stolpejakt….), og må si at festningen er imponerende, et bra eksempel på et stjernefort eller en stjernefestning, skjønt den er jo bare en halv stjerne, siden den bruker Glomma som beskyttelse på baksiden. Det som slo meg under besøket var at fortet var noenlunde intakt, og ved å fjerne (sprenge?) bruene over kanalene rundt fortet ville man isolere seg fra fastlandet. Ville dette kunne beskyttelse oss mot zombiene? Dvs. kan zombier krysse vann? 

Vel, hvis vannet i kanalene fryser vil selvfølgelig zombiene kunne krysse, så det er et problem, men siden zombiene er døde og ikke har noe kroppsvarme så burde de fryse til iszombistatuer om vinteren, og vil derfor ikke være noe problem før de tiner igjen til våren…. For å få input sjekket jeg “The Zombie Survival Guide”. Den er klar på at zombier ikke kan svømme, men de kan gå på bunnen av vann, elver og hav, så kanaler vil ikke beskytte mot zombier, de vil vasse over til festningen din under vann! De puster jo ikke!   

Så å basere seg på at vollgraver, kanaler eller elver kan beskytte deg mot zombier går ikke! Vi trenger høye vegger! Kanskje vi heller skulle slå oss ned i Kongens Festning som ligger rett ved Fredrikstad Festning. Den er bygget på en klippe og har solide murer! (Lurer på hvordan tilstanden er på Akershus festning…..) 

Var på en tur med familien til Fredrikstad Festning (Stolpejakt….), og må si at festningen er imponerende, et bra eksempel på et stjernefort eller en stjernefestning, skjønt den er jo bare en halv stjerne, siden den bruker Glomma som beskyttelse på baksiden. Det som slo meg under besøket var at fortet var noenlunde intakt, og ved å fjerne (sprenge?) bruene over kanalene rundt fortet ville man isolere seg fra fastlandet. Ville dette kunne beskyttelse oss mot zombiene? Dvs. kan zombier krysse vann? 

Vel, hvis vannet i kanalene fryser vil selvfølgelig zombiene kunne krysse, så det er et problem, men siden zombiene er døde og ikke har noe kroppsvarme så burde de fryse til iszombistatuer om vinteren, og vil derfor ikke være noe problem før de tiner igjen til våren…. For å få input sjekket jeg “The Zombie Survival Guide”. Den er klar på at zombier ikke kan svømme, men de kan gå på bunnen av vann, elver og hav, så kanaler vil ikke beskytte mot zombier, de vil vasse over til festningen din under vann! De puster jo ikke!   

Så å basere seg på at vollgraver, kanaler eller elver kan beskytte deg mot zombier går ikke! Vi trenger høye vegger! Kanskje vi heller skulle slå oss ned i Kongens Festning som ligger rett ved Fredrikstad Festning. Den er bygget på en klippe og har solide murer! (Lurer på hvordan tilstanden er på Akershus festning…..) 

Kongens Fort (1881.no)

Follow my blog with Bloglovin

Klippe Corona Håret?

Klippe Corona Håret?

Det er nå cirka 7 måneder siden jeg sist klippet håret, og det merkes! Har aldri vært så langhåra før! Skikkelig Corona sveis! Hestehale neste? Manbun?

Det jo ikke lengre forbudt å gå til frisøren på grunn av Corona, så jeg har begynt å lure på om kanskje jeg skulle ta en tur dit, for å få tilbake den normale pre-corona sveisen? 

Men selv om det er nå lov til å gå til frisøren, så er det jo ikke helt risikofritt å gå dit! Og det er ikke bare rest-corona-riskoen jeg snakker om! Bare tenk på Samson, straks han fikk håret klipper havnet han i kongens fanghull!

Samson klipper håret, fangehullet neste!

Så det er risikabelt å klippe håret! Men kanskje det er fordeler med å la håret gro? Sjekket litt, og joda! En type ved navn Harald klippet ikke håret på 10 år og fikk prinsessen og hele kongeriket! Intet frisørbesøk på denne gutten nei! 

Harald Hårfagre, klippet ikke håret, fikk prinsessen og hele kongeriket!

Follow my blog with Bloglovin

Skal du virkelig lansere en Blockchain løsning?

Skal du virkelig lansere en Blockchain løsning?

Rusted Chain
Licensed from: pixelsnap / yayimages.com

Blockchain er en ny «hot» teknologi som skal løse alle verdens IT problemer, hvis du hører på «hypen» innen IT-verden. Nesten daglig annonser selskaper at de enten har eller skal lage blockchain løsninger som skal løse en eller annen utfordring innen IT eller innen forretningslivet/offentlig forvaltning e.l.

Problemet jeg har med dette er at de ikke lager en ny blockchain løsning. En blockchain løsning som Bitcoin eller Ethereum må være distribuert, dvs. fordelt på mange noder eller aktører, for å oppnå en av hovedhensiktene med teknologien, nemlig å gjøre dataene i blockchainen uforanderlige. Dette fordi arkitekturen teknologien er bygget på forutsetter at man må ha kontroll over 50+% av alle nodene i en blockchain for å kunne forandre dataene som er lagret i den. Du må derfor ha et stort antall noder for å sikre dataene, dvs. for å unngå at noen får kontroll over mer enn 50 % av nodene. Lager du en privat blockchain er den egentlig ikke en blochchain løsning, fordi du har kontroll over 100 % av nodene (dvs. den eneste noden som finnes) og derfor kan forandre dataene som du selv vil.

Det disse selskapene mener når de sier at de lager en blockchain løsning, er at de skal lage en applikasjon som skal kjøre på toppen av en eksisterende blockchain løsning. (Dette er veldig ofte Ethereum.) Dette betyr at blockchain løsningen de bruker fungerer som en database (eller en kombinasjon av operativsystem og database) for den applikasjonen selskapet skal utvikle.

Det tok en stund før jeg skjønte at det var dette selskapene mente, noe som skapte forvirring da jeg prøvde å sette meg inn i blockchain teknologien, og jeg er sikker på at et stort flertall av de som leser artikler om selskaper som skal introdusere blockchain løsninger heller ikke forstår dette. Men dette er kritisk forståelse for skjønne hvordan blockchain teknologien fungerer, og for å følge med på utviklingen av både teknologien, løsningene og applikasjonene som skal kjøre på toppen av blockchain løsningene. Hvis du ikke kjenner blockchain teknologien godt nok til å forstå dette, er det ytterst farlig å vurdere å utvikle applikasjoner som skal bruke blockchain løsninger, eller på annen måte ta i bruk blockchain teknologi.

#Teknologi #Blockchain #Blokkjede #Blokk-kjede #Blockchainløsning #Noder #Database #Operativsystem #Applikasjoner

chain is broken
Licensed from: arkela / yayimages.com

 

Punktert!

Punktert!

A worried owner of a car with flat tires
Licensed from: iimages / yayimages.com

Oppdaget tidlig en søndags morgen at bilen lagde noe uvanlige lyder på vei til skiskole med minstemann. Viste seg at høyre forhjul var punktert. Har ikke punktert med bil siden 1988, så jeg var noe rusten på hvordan jeg skulle håndtere dette. Nye biler har jo verken jekk eller reservehjul. I tillegg måte guttungen på skiskolen. Ok, fiksa skiskolen ved å låne svigermor sin bil, da det gikk greit. Problemet nå var bilen med et punktert dekk og intet reservehjul!

I 1988 kjørte jeg pappa sin bil. Husker jeg rett var jeg på vei hjem fra russeballet for Russ88 kullet, og hadde en billast med ikke helt edrue russ som skulle hjem for natten. Mener å huske at det gikk greit å få på reservehjulet og kjøre hjem, og antar faderen fikser å få hjulet lappet m.m.

I 2018 var det verken jekk eller reservehjul i bilen. Mente jeg hadde visste hva som måtte gjøres, men sjekket uansett instruksjonsboka. Var som jeg mente å huske, i bilen skulle det være en elektrisk pumpe som kunne kobles til sigarettenneren (hvorfor hva vi sigarettenner fortsatt i bilen, og ikke en skikkelig kontakt?), samt en flaske med en flytende gugge som skulle pumpes inn i dekket for å tette hullet, slik at dekket skulle kunne pumpes opp, slik at bilen skulle kunne kjøres til et verksted. Guggen var tydeligvis skikkelig giftig også, måtte for all del ikke fåes på huden, og fikk du den i øynene var det skikkelig krise!

Vel, heldigvis bruker jeg briller, og hadde et par arbeidshansker liggende i bilen. Jeg skred til verket!

Pumpa med instruksjoner.

  1. Først måtte jeg grave frem høyre forhjul fra en snøfonn. Ikke helt perfekte parkering…
  2. Neste punkt var å koble flaska med guggen sammen med pumpa. Flaska kom med to ledninger slik at den ene ledningen skulle kobles til pumpa, og den andre til ventilen på dekket. Slik skulle pumpa pumpe luft inn i flasken, noe som så ville presse gugga ut av flaska og inn i dekket.
  3. Fikk problemer da jeg skulle koble ledningen fra flaske til ventilen på hjulet. Det var en propp på ledningen som satt veldig godt fast, så fast at jeg ikke fikk den av med mine behanskede fingre. Ikke kunne jeg bruke tenna, var jo giftige saker! Fikset dette da jeg endelig fant Leatherman redskapen jeg hadde på lur i bilen! Endelig kom den til nytte!
  4. Koblet så pumpa til sigarettenneren, tok en siste sjekk og slo på pumpa. Intet skjedde. Sjekket instruksjonene. Viste seg at bilen måtte være «på» for at pumpa skulle fungere. Slo på bilen. (Dvs. startet ikke bilen, men aktiverte instrumentpanelet.) Da fungerte pumpa!

Alt i alt fungerte løsningen bra, men det var greit å la god tid og stå parkert i et boligområde, og ikke på en motorvei med bilen full av unger m.m. Etter noen minutter var gugga pumpet inn i dekket og etter dette luft som pumpet opp dekket. Litt guggelekkasje fra ventilen, men ikke så mye at det var et problem.

Lappet og opp pumpet dekk!

Da var det bare å kjøre bilen til et verksted, slik at nytt dekk kunne settes på. Dette gikk også ganske bra, bortsett fra at bilen klaget over ubalanserte dekk og lavt lufttrykk i høyre forhjul. Alt for mange sensorer i nye biler! Men alt gikk greit og jeg kom meg til verkstedet, og på tirsdagen kunne bilen hentes med nytt dekk, og ny flaske med gugge for neste punktering. Men selv om jeg nå har erfaring med å håndtere punktering med moderne biler, så klager jeg ikke om det også nå blir 30 år til neste punktering!

#Teknologi #Bil #Punktering #Verksted #Dekk #Pumpe

Hvordan fungerer en fastlinje telefon?

Hvordan fungerer en fastlinje telefon?

Old phone
Licensed from: Larisa Fedotova / yayimages.com

Først sendte man brev til hverandre på papir, og det tok lang tid. Så kom telegrafen, men man måtte gå til telegrafstasjonen, og mottakende telegrafstasjon måtte finne mottakeren for å få overlevert telegrammet. Så kom fasttelefonen, men den fungerte bare hjemme. Til slutt kom mobiltelefonen, det perfekte kommunikasjonsverktøyet, som du kan ta med deg over alt og som fungerer over alt! (Gitt at du har dekning og batteri….)

Men den gamle fasttelefonen, hvordan fungerte (fungerer) den faktisk? Hvordan kommer du i kontakt med riktig telefon, dvs. telefonen til den du skal snakke med? I dette blogginnlegget skal jeg prøve å forklare hvordan en fasttelefon gjør dette.

Den enkleste formen for telefon er to telefonapparater koblet sammen med en ledning. Dette fungerer helt greit, du får alltid tak i riktig person. Brodern min fikk tak i to gamle sveivetelefoner, strakk en kabel fra sitt soverom til kammeraten sitt soverom, og vipps så hadde de gratis telefonforbindelse dag og natt.

Businessman yelling at female colleague through tin can phone against blue background
Licensed from: moodboard / yayimages.com

Men det å strekke en kabel til alle du kunne tenke deg å snakke med blir noe tungvint. Derfor oppfant man telefonsentralen! Telefonsentralen var en genial oppfinnelse! Den fungerer slik:

  • Folk i Bergen og Oslo ønsker å snakke sammen ved hjelp av fasttelefon
  • Man er avhengig av en ubrutt fysisk linje mellom de to telefonene som skal snakke sammen
  • Det er ikke hensiktsmessig å strekke fysiske linjer mellom alle som bor i Bergen og alle som bor i Oslo.
  • Man strekker en fysisk linje mellom Bergen og Oslo, denne linjen kobles til en telefonsentral begge steder
  • I Bergen og Oslo kobles alle som har telefon til sin telefonsentral
  • I telefonsentralen sitter det en sentralborddame, når noen i Bergen vil ringe noen i Oslo kontakter de sentralborddamen i Bergen og sier nummeret til den de vil snakke med i Oslo. Sentralborddamen i Bergen tar så kontakt med sentralborddamen i Oslo. Så kobler sentralborddamen i Bergen personen i Bergen sin telefon til telefonlinjen mellom Bergen og Oslo, og sentralborddamen i Oslo gjør det samme der for personen i Oslo. Da har man skapt en fysisk linje fra en telefon i Bergen til en telefon i Oslo, og en samtale kan gjennomføres
  • Dette er en meget kostnadseffektiv metode for å skape et fungerende telefonisystem, mye billigere enn å skulle koble sammen alle telefonene i Norge direkte. Alle i Bergen vil jo ikke snakke med noe i Oslo samtidig!
  • Man kan også lage flere kjeder av telefonsentraler, siden man oftere vil snakke med personer i nærmiljøet enn langt vekke. For eksempel kan det være hundre lokale telefonsentraler for lokale samtaler, og en rikstelefonsentral for samtaler til andre regioner. For å ringe Oslo da vil den lokale sentralen kolbe seg til rikstelefonsentralen, som så kobler seg til rikstelefonsentralen i Oslo, osv. Og etter hver som behovet økte ville man strekke flere og flere linjer mellom regionene.

Old Telephone Switchboard close up
Licensed from: michaklootwijk / yayimages.com

Det ble etter hvert veldig mange sentraler, og veldig mange sentralborddamer, trolig tusenvis på det meste. men så kom automatsentralene og erstattet både telefonsentralene og sentralborddamene, først mekaniske automatsentraler, og etter hvert elektroniske og digitale automatsentraler.

Den siste telefonsentralen skal ha blitt automatisert i 1985, men jeg vet at rikstelefonen i Bergen fortsatt var i funksjon i 1988. Men nå er det slutt på både sentralborddamer og manuelle telefonsentraler (http://www.omnia.ie/index.php?navigation_function=2&navigation_item=%2F2022608%2FHH_0412_07175&repid=1).

#Teknologi #Telefon #Fasttelefon #Telefonsentral #Sentralborddamer