Kolonisering av andre solsystemer

Kolonisering av andre solsystemer

space. Vector illustration for your design. Beautiful, fantastic and magical.
Licensed from: GLAZKOVA / yayimages.com

Å snakke om kolonisering av andre solsystemer er muligens noe ambisiøst, når vi ikke engang har klart å kolonisere  planeter eller måner/asteroider i vårt eget solsystem. Men det er det jeg vil snakke om! Men ikke akkurat om koloniseringen, mer om problemet med å komme til andre solsystemer slik at de faktisk kan blir kolonisert. Det gjøres jo utrolig mye spennende arbeid med å identifisere exoplaneter, dvs. planeter som går i bane rundt andre stjerne enn vår egen sol, så før eller side må vi anta at man vil klarer å identifisere planeter som virker ideelle for kolonisering. Dvs. de er i «goldilock» sonen rundt sin stjerne (ikke for varm, ikke for kald), de har flytende vann og en atmosfære med oksygen. (Forhåpentligvis er de heller ikke bebodd fra før!) Og når jeg skal snakke om å komme seg til disse stjernene med de interessante planetene, så skal vi utelukke fiffige science fiction løsninger som FTL romskip (FTL=Faster Than Light=Raskere enn lyset), hyperspace, portaler og ormehull (wormholes). (Merk også at bussard ramjets, hvor man så for seg at man kunne plukke opp drivstoffet på veien, heller ikke ser ut til å være mulig.) Hvordan skal vi komme oss til en stjerne som er fryktelig langt borte når reisen må foregå på «gamlemåten»? Her er noen mulige alternativer:

  1. Suspended animation: Kolonistene «ligger på is», d.v.s de er frosset ned eller ligger i stasis, slik at de ikke eldes på turen. Slik kan man bygge et interstellar koloniromskip og fylle det med alt (man tror) kolonistene vil trenge, samt dypfryste kolonister. Når romskipet kommer frem til den aktuelle planeten tines kolonistene opp og koloniseringen kan begynne.
  2. Generasjonsskip: Man bygger et romskip så stort at det rommer et helt lite samfunn, slik at det hele tiden produseres nye kolonister etter hvert som de eldste dør. Reisen kan da ta mange generasjoner uten at dette blir et problem.

Dette er metoder som burde fungere, men det er en del problemer. Hovedproblemet er at jo mer masse du skal sende avgårde jo dyrere blir det å få koloniromskipet opp i en anstendig prosent av lyshastigheten, noe som gjør at tunge romskip vil reise saktere enn lette romskip. Og begge disse 2 alternativene vil gi tunge romskip, noe som vil medføre lave hastigheter og lang reisetid. I tillegg har vi foreløpig ikke lært å fryse ned mennesker slik at de kan tines opp igjen, og det er en del psykologiske spørsmål knyttet til om mennesker som har levd i et romskip i generasjoner vil kunne klare å forlate romskipet for å leve på en planet. Ideelt bør koloniromskipet være så lite og lett som mulig for at det skal bli billigst mulig å få det til å gå fort! Det enkleste her bør være følgende:

  • Vi sender roboter avgårde! Nå robotene kommer frem så lander de på planeten og bygger alt som trengs for å kolonisere utfra lokale ressurser, inklusive menneskene! (Se Von Neumann probe.)

Ok, så har vi ikke teknologien til dette heller, men dette må være den mest effektive metoden for å kolonisere planeter rundt andre stjerner. Og vi trenger egentlig ikke å vente på nanoroboter slik at menneskene kan bygges fra bunnen av atom for atom, nei vi kan sende befruktede menneske egg med roboten, så kan roboten bygge alt som trenges for at eggene skal klekkes og oppdras til å bli homo sapiens.

Hvis vi kommer oss opp på et teknologisk nivå som gjør dette mulig så må dette være den mest effektive metoden for å kolonisere hele galaksen. Spørsmålet blir da hvorfor ingen har gjort dette allerede? Hvis det finnes intelligente aliens der ute så burde de allerede ha gjort dette, siden vårt solsystem er relativt nytt med tanke på alderen til universet.  Her kommer vi til Fermi’s paradox, hvor er aliene? De burde vært her hvis de finnes!

a spiral galaxy in the universe
Licensed from: njaj / yayimages.com

#Teknologi #Romfart #Kolonisering #Fermi #Vonneumann #Aliens
 

Loading

190 kommentarer til «Kolonisering av andre solsystemer»

Legg igjen en kommentar til XnrInomi Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.